Helikopter: Norge har i realiteten ingen alternativer til Sikorskys Seahawk-helikoptre dersom vi skal få Kystvakten tilbake på et akseptabelt nivå. Foto: Innsendt

Sett i gang bestillingen

KOMMENTAR: Øystein Ingilæ, redaktør i Kyst og Fjord

Forsvaret mente NH90 ikke ville fungere som kystvakthelikopter, men stortinget tvang det igjennom. 20 år etter at avtalen ble signert, kom også politikerne fram til at det ikke lengre nytter å banke på en «døende hest». Fredag morgen kunne forsvarsminister Bjørn Arild Gram melde om at Norge vil heve avtalen om NH90-helikoptrene – og varsler samtidig erstatningskrav mot den italienske produsenten.

Italienerne hevder selvsagt at avtalen er ugjenkallelig, men sannsynligvis har Norge en særdeles god sak når de juridiske flokene skal løses. Helikoptrene har kort og godt ikke fungert i forhold til de norske forholdene, samtidig som produsenten ikke har vært i nærheten av å levere den bestilte varen. 20 år etter at avtalen ble inngått har Norge ennå ikke fått hele bestillingen. Av 14 bestilte helikoptre mangler Norge fortsatt ett. Og de helikoptrene som er levert vil fortsatt kreve betydelige oppgraderinger før de oppfyller kravene som lå i den norske bestillingen.

Men selv etter oppgraderingen er det ikke sikkert de vil fungere etter hensikten. Dermed hadde Norge i realiteten ingen alternativ til å skrote hele prosjektet – selv om det har sittet svært langt inne i de politiske miljøene.

Hele NH90-prosjektet har vært en katastrofe. Allerede i 2008 vurderte norske forsvarsmyndigheter å si opp avtalen. Helikoptrene skulle etter planen være på plass og operativ i 2005. Men først i 2011 kom det første NH90 Helikoptret om sider til Norge.

Helikoptertypen var til gjengjeld så avansert at det skulle gå ytterligere flere år før man fikk dem tilnærmet operativ. Men da de omsider skulle inn i drift og erstatte den gamle sliteren fra Lynx, viste det seg likevel at fiaskoen var komplett.

Det nye kystvakthelikopteret tålte nemlig ikke rom sjø. Kyst og Fjord kunne i januar 2017 avsløre at så lenge helikopteret befant seg om bord i en kystvaktbåt, tillot ikke den italienske flyfabrikken at fartøyet krenget mer enn noen få grader.

Helikoptrene tålte nemlig ikke mer krengning enn 20 grader, mens de helikopterbærende kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen tidvis opplever 50 prosent krengning.

Daværende kystvaktsjef Sverre Engeness konkluderte med at helikoptrene kort og godt ikke kunne være med til havs. Med andre ord komplett ubrukelig til tjenesten de var bestilt til.

Da hadde Forsvaret kjent til problemene i over ett år men forsøkte å glatte over det med å «lappe på maskinene» for å tilpasse dem oppgavene. Dert viste seg å være umulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I stedet for å høyne beredskapen og sikre Barentshavet, satt man igjen med en maskinpark som var blitt et vanvittig pengesluk. 17 år etter at helikoptrene var bestilt viste det seg at de ikke hadde klart å oppnå en eneste operativ helikoptertime fra NH90.

Tidligere vedlikeholdssjef ved Bardu Flystasjon, Jan-Terje Jakobsen, kunne samtidig avsløre overfor Kyst og Fjord at hver eneste flytime ville kreve opp i 50 timer med vedlikehold.

Dermed ble Norge stående uten en fungerende helikopterflåte for kystvakten, noe har satt kystvaktoppgavene flere tiår tilbake – ettersom Lynx-helikoptrene var gått ut på dato.

Fortsatt vet vi ikke hvor lenge situasjonen vil vedvare.

Dersom politikerne ikke skal begi seg ut på nye eventyr, har de i realiteten kun ett alternativ. Nemlig å sette det amerikanske Seahawk-helikopteret i bestilling. Allerede på slutten av 1990-tallet sto dette helikopteret øverst på Forsvarets ønskeliste når Lynx-helikoptrene skulle sjaltes ut. Helikoptertypen er ikke bare velutprøvd og benyttet av mange lands kystvakttjeneste, men er nærmest som hyllevare å regne. Derfor kan Norge i løpet av kort tid få byttet ut de ikke-fungerende NH90-helikoptrene med en maskin som fungerer hundre prosent.

Nå har enkelte skissert at et slikt bytte vil ta ytterligere fem år, men kjennere av kystvakt-miljøet mener det ikke er tilfelle. Siden vi her snakker om et helikopter som er i kontinuerlig produksjon, vil et bytte kunne skje langt raskere. Vel nok skal helikoptrene tilpasses norske forhold, men Seahawken produseres allerede for kunder som stiller omtrent like tøffe krav som kreves for at de skal håndtere oppgavene til den norske kystvakten. Derfor finnes sannsynligvis de fleste tilpasningene det norske forsvaret krever, allerede i hyllene.

Hele helikopterskandalen viser at politisk overprøving av fagmiljøene kan få katastrofale følger. Den gang beslutningen ble tatt, lå det i bunnen at man ville man vriste seg bort fra de amerikanske miljøene. Det endte med en katastrofe. Noe annet kan man ikke kalle fadesen for, ettersom vi i dag sitter med en kystvakt som ikke er like operativ som før – og som er langt unna den standarden som kreves av en havnasjon som Norge.

Derfor har vi ikke råd til nye eksperiment. Dermed er det bare å sende av gårde bestillingen til den amerikanske Sikorsky-fabrikken som produserer det maritime flerbrukshelikopteret Seahawk.