Sikrer trygghet for pandemi-rammede

Mandag lettet regjeringa noe på korona-restriksjonene, noe som blant annet fører til at barne- og ungdomsaktiviteter kan gjenopptas, og skolene går tilbake til et lavere smittevern-nivå.

Gjennom hele 2020 har politikerne på Stortinget i stor grad stått samlet om smittevernrestriksjoner og støttetiltak for å berge de som har mistet inntektsgrunnlag på grunn av pandemien.

Slik er det ikke lenger.

Et flertall bestående av opposisjonspartiene Ap, SV, Sp og Frp er blitt enige om utvidede koronatiltak, og har strukket seg lenger enn hva regjeringa ønsker.

Dette har ikke gått upåaktet hen, og KrFs Hans Fredrik Grøvan er kritisk til at Frp, som for noen uker siden sammen med regjeringa dannet flertall for statsbudsjettet, nå stiller seg sammen med venstresida.

For det første bør Grøvan kjenne historia så godt at han ikke kan bli overrasket over at Frp ikke lar seg stoppe av blokktilhørighet når det kommer til å få flertall for politikken partiet fører og tror på. Det var Carl I. Hagen og Frp med sine vippestemmer som felte Kåre Willochs regjering på 1980-tallet. Da var det økning av bensinavgifta Frp ikke kunne godta, og de bidro dermed til å slippe Gro Harlem Brundtland til på statsministerkontoret.

For det andre viser Frp ansvarlighet i ei krevende tid. Regjeringa har iverksatt en rekke redningspakker i kjølvatnet av nedstenging og andre følger av koronapandemien. Men tiltakene har ikke fungert fullt ut. Det er bedrifter og privatpersoner som faller mellom stolene. Tiltakspakkene har fungert godt, men ikke godt nok.

Som direkte følge av koronapandemien står mange arbeidsledig, og mange har vært permittert nesten hele fjoråret. Nå er mange av de etablerte tiltaksordningene forlenget, noen helt til oktober.

Det er ikke første gang opposisjonspartiene finner sammen på Stortinget. Når regjeringas tiltak viser seg utilstrekkelige er det godt å se at man på Stortinget evner å skape politikk som gjør livene tryggere for bedrifter og arbeidsfolk i en vanskelig situasjon.