Skole: – På skoler med dagens størrelse er muligheten til å bygge gode relasjoner med elever på alle trinn stor. Det gir bedre oversikt både i friminuttene og i klasserommet, og sikrer elevenes psykososiale miljø, skriver Willy Vestå (Sp). Foto: Innsendt

Skolesammenslåing med ukjent pris

Av: Willy Vestå, medlem for Senterpartiet i Sortland kommunestyre

Sortland Arbeiderparti har tilsynelatende funnet sammen med Rødt, Høyre og Frp, og vil banke igjennom sammenslåing av Sortland barneskole og Lamarka skole til en etter våre forhold gigantisk barneskole med plass til nær 600 elever. Skolen skal gi plass til tre klasser på hvert trinn, men opplegget kan sprekke allerede fra starten. Bare ved Sortland barneskole skal det være tilmeldt 46 førsteklassinger høsten 2022.

For å sette dette litt i perspektiv: Fylkets største by, Bodø, har ingen barneskole som er så stor. Og den største barneskolen i landsdelens største by, Tromsø, har 486 elever. Ellers ligger skolestørrelsen i Tromsø jamnt over på 200–300 elever, også i tjukkeste byen.

Men i Sortland veit vi bedre. Det er så mange penger å spare på sammenslåing at vi bare må gjennomføre det. Det kalles økonomisk bærekraft og har med FN å gjøre. At FN også har sagt noe om sosial bærekraft, synes mindre interessant for de nevnte partier. Altså: Hva kommer ut i den andre enden når vi har spart så og så mange millioner på skolesammenslåinger? Det er spørsmålet som ikke er besvart i kommunedirektørens utredninger, så her er det bare å ta fram terningen.

Så skal det visstnok være tynt med vitenskapelig dokumentasjon på kvalitetsforskjeller mellom store og små skoler. Det ene kan være like bra som det andre. Mon det? Det jeg hører fra skolefolk er at en stor barneskole kan bli like bra som en mellomstor dersom målet er nettopp dét: å bygge en bra skole. Men her er altså målet å spare penger. Det er et fryktelig utgangspunkt. Det betyr nemlig større klasser og mindre voksentetthet, med de utfordringer det gir for læringsmiljøet. Folk spør meg: – Har politikerne glømt mobbetallene? Hva med folkehelse og livsmestring i stordriftens tid?

I november 2020 ramset jeg opp ti meget gode grunner for å bevare barneskolen i Sortland sentrum, og bygge ny skole i samme størrelsesorden. Grunn nummer 1 er følgende, og den gjelder faktisk også for Lamarka skole:

– «Det er vårres unga, alle sammen.» Dette er holdninga blant lærere og assistenter. Det er akkurat så mange elever at de ansatte synes de kjenner alle. Og ungan kjenner de ansatte. Det gir trygghet og tilhørighet, og ro til å lære. Slik bygger vi kunnskap og motarbeider utenforskap.

Det er intet problem å finne like gode grunner for å beholde Lamarka skole. Jeg tar med noen her:

– Lamarka skole er en glimrende uteskole, med kort vei til gode læringsaktiviteter utenfor klasserommet.

– Lamarka har et oversiktlig og dyktig lærerkollegium. Lærerne kjenner hverandre, og miljøet er godt og raust! Dette smitter over på læringsmiljøet for ungene, og hvordan de ansatte handterer hverdagen i klasserommet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Elevundersøkelser viser at elevene trives, får støtte fra lærerne og har god motivasjon.

– Lamarka skole er med sine snart 25 år (jubileum!) den nyeste barneskolen i Sortland. Da skolen stod ferdig i 1997, var den ment som skole for 1.–4. trinn, men i to omganger er den påbygd for å bli en fulldelt barneskole. Med noen tilpasninger vil den kunne tjene Sortland-samfunnet godt i mange år framover.

Så langt Lamarka. For begge skoler gjelder betydninga av voksenkontakt. Alle elever trenger slik kontakt i skolen, også de som i utgangspunktet ikke virker så krevende. Ungene kan gå år etter år uten å bli sett, og så smeller det en vakker dag i ungdomstida. Da har de vennet seg til en hverdag der utfordringene ikke løses gjennom kontakt med støttende voksne, og har bygd seg et ugjennomtrengelig panser. Og straks begynner millionene å rulle for samfunnet.

På sentrumsskoler med dagens størrelse er muligheten til å bygge gode relasjoner med elever på alle trinn stor. Det gir bedre oversikt både i friminuttene og i klasserommet og sikrer elevenes psykososiale miljø.

En lærer sa til meg i går:

«Målbare prestasjoner er ikke alltid det som er viktigst, vel så viktig er verdier som dessverre ikke så lett kan måles.»

Sortland kommunestyre står foran et verdivalg.