Netthets: Stadig flere opplever netthets. (Illustrasjonsfoto) Foto: Håvard Skogly Mækelæ

Slik kan vi ikke ha det

En ny undersøkelse fra Medietilsynet viser at flere rapporter om hets, sjikane og mobbing i kommentarfelter i dag enn for to år siden. I 2019 hadde kun to prosent opplevd å bli utsatt for hatefulle ytringer på nett. Nå rapporterer sju prosent at de har opplevd å bli utsatt for det.

Undersøkelsen viser også at det er flest unge som rammes. 20 prosent i aldersgruppa 16 til 24 år har opplevd netthets. 13 prosent oppgir å ha fått hatefulle ytringer, noe som oppgis å være den vanligste formen for netthets.

Det er alarmerende at denne formen for sjikane øker. Det er også bekymringsverdig at den rammer stadig flere yngre. Slik kan vi ikke ha det.

Nettet er kommet for å bli. Det er blitt en viktig arena for meningsbryting. Samtidig er netthets blitt et samfunnsproblem. Det er intet mindre enn tragisk når folk trekker seg fra debatten, og ikke vil dele sine meninger med andre, fordi de blir sjikanert.

I Medietilsynets undersøkelse ser vi spor av nettopp det: fire av ti av dem som har vært utsatt for hets, svarer at de har blitt mer forsiktige med å si sin mening. To av ti i samme gruppe sier at de har sluttet helt å delta i debatten. Da snakker vi om oppførsel, utført bak et tastatur, som har konsekvenser for demokrati og deltakelse.

Vi står nå på terskelen til en valgkamp. De seneste årene har vi både sett et hardere debattklima generelt, og et politisk ordskifte som foregår på flere plattformer. Her har både politikere og «vanlige folk» et stort ansvar. Det må være mulig å få fram meninga si på en respektfull måte, enten det er i en tv-debatt eller i et kommentarfelt på Facebook.

Motbydelig oppførsel, som kun er egnet til å bryte ned, bør vi som samfunn banke ned gjennom en felles dugnad. På nett, som ellers i samfunnet, trenger vi gode rollemodeller. Det er en oppgave for våre folkevalgte – men også for deg og meg.

Man kommer langt med vanlig folkeskikk.