Pensjonert prest: Knut Sand Bakken. Foto: Innsendt

Sommer-tid for vielse, høsttid for separasjon

Av: Knut Sand Bakken, pensjonert prest, Oslo

Sommeren er tid for ekteskapsinngåelse. Det er all grunn til å markere den store begivenheten som ekteskapsinngåelse er med slekt og venner slik mange har gjort det denne sommeren. For de fleste gifter seg i juni, juli og august. Og mange velger å gifte seg utenlands. Vielse ved solnedgang i Thailand eller en øy i Karibien frister mange. Det er romantisk, og så slipper de den store og dyre bryllupsfesten hjemme, noe familie og venner hadde sett fram til!

Jeg unner virkelig (unge) giftelystne en vielse de aldri glemmer. Etter mitt syn gjør kirken det ved å anbefale vielsen i kirken som er et spesielt rom.

For det er noe spesielt med kirkebryllup. Det er en begivenhet som mer har fått karakter av en kjærlighetsfeiring, hvor de forelskede får sin kjærlighet velsignet. Brudepar ber meg ikke tale over temaet «Til skilsmissen skiller oss ad». For de tror på kjærligheten så lenge den varer og den er forenlig med deres selvrealisering.

Men når følelsene kjølner, forsvinner ofte kjærligheten. Vi fokuserer for ensidig på følelsene som kan sammenlignes med en febertilstand som vi kan måle. Men kjærlighet er også holdning og handling. Derfor spør presten NN om hun vil ha NN som står ved hennes side til ektemann. For det er en jobb å være gift.

Men mange klarer ikke å leve sammen til døden skiller dem. Høsten er tid for separasjon. Mange ser fram til juli og stiller vel store forventninger til feriemåneden. Da skal ekteskapsproblemene løses. For det vi sliter med skal vi ordne opp i når vi endelig har fri fra jobben. Men hytta skal males. Og foreldre og svigerforeldre skal besøkes. Det er ikke måte på hvor mye vi skal rekke på 3–4 uker. I tillegg til pliktløpet skal vi stresse ned, kose oss og virkelig slappe av.

For noen blir derfor ferietid krisetid og ikke den forventede og etterlengtede tid for rekreasjon og fornyelse. Men selv kriser bærer muligheter i seg. Og litt motgang gjør oss rikere som mennesker, selv om det er tungt når det står på. For her i landet mot nord hvor alle skal være så vellykkede og veltilpassede settes det så høye forventninger til oss. Vi er ikke vant med vanskeligheter og kriser og hvordan vi skal takle dem, i hvert fall ikke i juli. Men ferien løser ikke alle problemer.

Og ikke alle tar det lite lett og klarer ikke ekteskapets påkjenninger. Derfor er det ofte om høsten etter sommerferien at mange par går fra hverandre.

Som prest har jeg savnet en liturgi for separerte. Paret kunne under seremonien legge ringene fra seg ved alterringen og motta Herrens velsignelse. For det kan ikke være skadelig å få med seg en velsignelse når livet er vanskelig og paret har bestemt seg dor å gå fra hverandre!