Sorgen som aldri slipper taket

650 liv gikk tapt i 2019 som følge av selvmord. 465 menn og 185 kvinner endte sine liv – av ulike grunner. Årets statistikk er ikke klar, men det er vanskelig å tro at man skal se en markant og varig tilbakegang med utgangspunkt i annerledesåret 2020.

Også i vår region har vi sett at mennesker mister liv i selvmord – og at mange flere forsøker, uten å lykkes i sitt forsett. Og for alle disse er det viktigste å få hjelp. I tide.

Det offentlige hjelpeapparatet gjør ikke nok. Samtidig er det vanskelig å klandre hjelpeapparatet for ikke å gi hjelp til personer man ikke kjenner til at strever. Derfor er hjelpen du og jeg kan bidra med minst like viktig.

Ved å strekke ut ei hand, ved å tørre å ta opp vanskelige temaer. Ved å stille de vonde spørsmålene. Eller ved bare å være et medmenneske og vise at du bryr deg, kan vi alle gjøre livet lettere å bære for andre.

Jula er ei vanskelig tid for mange. Ensomheten blir mer framtredende. De vanskelige minnene kan vokse. Håpløsheten kan forsterkes. Da er det ekstra viktig at vi bryr oss om andre og viser at vi setter pris på våre medmennesker. Også dem vi ikke omgås daglig.

Beate Sellevold og Trude Haug forteller i dagens utgave av Bladet Vesterålen om sorgen de bærer med seg etter at de mistet hver sin bror i selvmord. Hendelsene ligger tilbake i tid, men sorgen slipper aldri taket.

Nå ønsker de å stille opp som likepersoner for mennesker som opplever å miste en av sine nærmeste til selvmord. Det er prisverdig – og jobben de gjør vil forhåpentlig gjøre det lettere å takle sorgen for andre.

De ønsker seg mer åpenhet om det tabubelagte emnet. De vil at du, jeg og alle andre skal tørre litt mer i møte med selvmord og selvmordstanker. For å sette ord på det vanskelige kan bidra positivt for mange. Men ofte er det nødvendig med hjelp til det.

Tar du utfordringa?