Reinart Mook

«Spaceport» og fisk

Av Reinhard Mook, meteorolog UiT

Det synes rimelig å anta at fisk har vært bærende grunnlag for bosettingen på den nord-norske kyst siden folk flyttet hit etter siste istid. Vesterålen, og Andøya har i forhold til fiskeressurser en sjeldent fordelaktig beliggenhet – er i så måte fra naturens side begunstiget til å skape verdier.

Teknologisk knoppskyting

Oksebåsen ble etablert på nordspissen av Andøya på grunn av beliggenheten i nordlysbeltet som raketter skulle utforske. Havet har tatt imot nedfallet. Miljøet knyttet til «rom-virksomhet» så forretning i å skyte til værs kommersielle satellitter – også teste rustningsindustriens raketter. Anlegg slik «Spaceport» planlegges finnes allerede andre steder. Norskehavet utenfor Andøya byr på konkurransefortrinn. Forventninger om klingende mynt frister foretak og Andøy kommune, skjønt markedet kan krympe når for mange objekter sirkulerer om kloden – og kollisjoner truer.

Forkjørsrett for hvem?

Fisk og fiskere vil påvirkes av «Spaceport» sterkere enn av beskjedne vitenskapelige «lekeraketter» fra Oksebåsen. Oppskytingene vil også kunne tilføre sjøen større densitet i energi over lengre distanser enn seismisk skyting. Partikler etter forbrenning vil drysse på havet, og trinn av raketter vil falle ned. Slik forurensning kan neppe unngås. Uhell må også påregnes. – Fiskerne må holde seg borte fra definerte felt under oppskyting. – Hvor ofte og for hvor lang tid vil skyte-oppdragene styre.

Allerede i utgangspunktet burde det vært avklart om fiskeri fra Andøya og «Spaceport» er forenlige, og deretter pønsket ut opplegg for sameksistens. Det skapes ulikevekt når «Spaceport» bryter seg vei som tung aktør, og fiskerne skyves til sides, og må takke pent for i det hele tatt ennå å få lov til å fiske. – Uhørt at fiskerne så langt ikke er blitt hørt, skjønt fiskeriene er Norges tyngste næring, sett over tid. – Visse satellitter kan for menneskeheten være svært nyttige. Men leve kan folk bare av mat – blant annet av fisk.