Omstridt: Den mye omtalte Andøya-saken er både betent og omstridt. Foto: Forsvaret

Spill for galleriet, eller et genuint forsøk på å innfri?

I den muntlige spørretimen i Stortinget, 2. desember i fjor, opplyste forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) at han ville komme med et svar angående arealene og infrastrukturen ved Andøya flystasjon i god tid før 1. februar.

29. januar kom svaret: Bakke-Jensen har sendt et oppdrag til Forsvarsbygg, som i samarbeid med Andøy kommune skal lage en tiltaksplan for fremtidig disponering av arealene ved flystasjonen. Ifølge statsråden har Forsvarsbygg fått klar beskjed om at arbeidet skal gis høy prioritet, og at et utkast til en ny eiendomsstrategi må presenteres for departementet innen 1. april.

Tillitsvalgt i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), Stein-Håkon Eilertsen, mener dette mest av alt minner om en aprilsnarr. I et intervju med Bladet Vesterålen i forrige uke, pekte Eilertsen blant annet på at man har ventet på ei avklaring siden 2016, uten tegn til ei løsning.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen la 1. september i fjor fram sitt behov på Andøya for Forsvarsdepartementet. Stikk i strid med vedtaket fra 2016, var tilrådinga fra forsvarssjefen at store deler av det 12.000 mål store flystasjonsområdet – midt i kommunesenteret på Andenes – fortsatt skal være i Forsvarets hender når Andøya flystasjon legges ned. Og viktigst av alt: Han vil ikke avhende det som i dag utgjør den operative strukturen ved flystasjonen.

Hvis regjeringa skal ha et snev av troverdighet i denne saken, må den som et minimum levere på de to forutsetningene som ble trukket fram da beslutninga i sin tid ble tatt

Etter å ha hatt forsvarssjefens tilrådning på bordet i om lag fire måneder, er Bakke-Jensens avklaring at Forsvarsbygg nå skal vurdere om eiendom som forsvarssjefen vil beholde på Andøya kan reduseres – og om eiendom som Forsvaret ikke skal bruke kan avhendes tidligere enn planlagt. Spesielt effektiv tidsbruk er det ikke, og Eilertsens spørsmål om hvorvidt saken treneres er slik sett på sin plass.

Regjeringas utgangspunkt i 2016 var utrangering av Andøya flystasjon, at 333-skvadronen med de maritime patruljeflyene skal etableres på Evenes i 2023, og at Andøya skal fases ut som flystasjon og legges brakk i 2025. Dette sto beskrevet i den mye omtalte PwC-rapporten – den samfunnsøkonomiske analysen av fremskutt overvåkings- og kampflybase i Nord-Norge.

Det politiske budskapet fra regjeringa, da debatten om Andøya flystasjon raste i 2016, var at Andøy-samfunnet vil klare seg godt i framtida. Frigitte arealer og infrastruktur til ny virksomhet ved flystasjonen ble trukket spesielt fram, sammen med det faktum at staten skulle investere en halv milliard kroner i ei ny fiskerihavn på Andenes i løpet av få år.

Hvis regjeringa skal ha et snev av troverdighet i denne saken, må den som et minimum levere på de to forutsetningene som ble trukket fram da beslutninga i sin tid ble tatt: Frigivelse av arealer og infrastruktur ved flystasjonen, og realisering av havneprosjektet på Andenes.

Er avklaringa som Frank Bakke-Jensen nå lover innen 1. april spill for galleriet, eller et genuint forsøk på omsider å innfri? Årene fra 2016 og fram til i dag tilsier det første, men som det så fint heter: Så lenge det er liv, er det håp.