Generasjoner: Rønningkiosken har vært en institusjon på Stokmarknes gjennom mange tiår. Foto: Tor Johannes Jensen

Tilbudene må brukes, ellers blir de borte

I helga ble det kjent at Rønningkiosken på Stokmarknes legger ned. Kiosken er nærmest å regne som en institusjon i Stokmarknes sentrum og en selvsagt del av gatebildet.

Nettopp derfor er mange både overrasket og trist. Samtidig kan man se tegn til at mange som sier de vil savne kiosken er drevet av nostalgi. De husker den fra barndommen, bor utenbys og besøker den når de er heime, og lignende.

Det lokale etablissementet er for mange en del av heimplassen og dagliglivet i fortid eller nåtid. Det kan være mange minner og opplevelser knyttet til kiosken i gata, enten man pantet flasker og kjøpte brus der som liten, fant blader som traff en spesialinteresse, aviser som ga et blikk av den store verden, eller bare har hatt et sted å komme der betjeningen veit akkurat hva slags tippekupong du leverer.

Nedleggelsen av den siste kiosken på Stokmarknes er en del av et større bilde.

Nedleggelsen av den siste kiosken på Stokmarknes er en del av et større bilde. Vi ser ei næring i endring. Det er vanskeligere å drive kiosk ettersom salget av tradisjonelle varegrupper som tobakk, blader og papiraviser synker. Samtidig er man omgitt av konkurrerende bedrifter som bensinstasjoner, gatekjøkken og dagligvarebutikker. Her er brusen billig, baguettene ligger i disken, og åpningstidene lange. Slik er de gode, gamle kioskene presset fra mange kanter, og vi har over tid sett at de er blitt færre.

Når tradisjonelle tilbud blir borte, nytter det ikke å klage sin nød. Næringslivet kjenner bare kunder. Det er bare én ting som holder liv i den lokale kafeen, butikken, eller kiosken: At tilstrekkelig mange mennesker bruker tilstrekkelig mange penger der. Tilbudene må brukes, ellers blir de borte. Derfor er det kundene som styrer. Det gjelder kiosken på Stokmarknes – og det vil gjelde den nye restauranten eierne kommer til å åpne. Rønningkiosken har hatt sin tid, og det vil bli spennende å se hva som følger i kjølvannet når byen utvikler seg videre.

Det må handlekraft til fra kundene, i en hver forstand av ordet, hvis man vil ha et levende sentrum.