113: Marten Bril (i midten) i samtale med ambulansepersonell og lege, mens livredning pågår. Den sveitiske mannens liv sto ikke til å redde. (Skjermdump NRK1/113) Foto: Skjermdump NRK1

Ulønnsomt i tjeneste for folket

Denne høsten kan tv-seerne på nytt gjennom serien 113 få et innblikk i arbeidshverdagen til ambulansearbeidere tilknyttet Universitetssykehuset i Nord-Norge.

NRK Troms har fulgt i hælene på ambulansearbeiderne i Tromsø, i Nordkjosbotn og i Skjervøy. Med samtykke fra pasientene får man se nytt liv komme til, pasienttransport, livreddende førstehjelp – og død.

I siste episode som ble sendt på tv forsøkte ambulansearbeiderne i Skjervøy å redde livet til en turist fra Sveits som hadde fått et illebefinnende under vann. Dessverre sto ikke livet til å redde, men alt som kunne gjøres ble gjort for å forsøke å berge livet til mannen.

Midt i dette dramaet sto Marten Bril fra Andøy. Han førte båten som brakte mannen inn til havna på Skjervøy. Bril fortalte til Bladet Vesterålen hvordan tv-bildene ble en trøst for foreldrene til den avdøde. Der fikk de se hvordan alt av tilgjengelige ressurser ble satt inn for å få mannens hjerte til å begynne å slå igjen.

Et annet tv-program som går på NRK for tida viser en amerikansk leges «jakt på det gode livet». I første program forsøker mannen å finne ut hvorfor nordmenn, til tross for blant annet lange vintre med lang mørketid, er blant verdens lykkeligste mennesker.

Dr. Sanjay Gupta mener den gode redningstjenesten, og velferdsstaten som finansierer den, kan være litt av årsaken til at nordmenn er lykkelige.

Men som i Vesterålen og mange andre steder i landet, får vi også i 113 se utfordringene ved å drive ambulansetjeneste i et langstrakt land. Det er langt til sykehuset, langt ut til pasientene – og dårlige veger. Når Skjervøy-ambulansen haster seg mot Tromsø, kunne bildene like gjerne vært fra Vesterålen, det går langs smale veier og innover trange fjorder. Vi får også se hvordan ambulansene må sette en pasient inn på helsesenteret, fordi samtids-konflikt gjør at de ikke kan bringe vedkommende til sykehuset. Det er velkjent for vesterålingene.

Det bør høre til sjeldenhetene at ambulansearbeiderne må ta stilling til hvem som skal til sykehuset først. I Vesterålen har vi for få år siden mistet én ambulanse, og som med menneskeliv har vi ingen å miste. Det er kanskje ikke lønnsomt å drive ambulansetjenesten, men for de pårørende spiller økonomi liten rolle når hjertet til en de er glad i ikke lengre slår.