Ellingsen: Christoffer Ellingsen, Sortland Rødt. Foto: Innsendt

Vesterålskraft ligger fortsatt på slaktebenken

Av: Christoffer Ellingsen, gruppeleder Rødt Sortland

At siste kommunestyret i Sortland ikke blei ei minnestund over lokalt eierskap av strømnett og vannkraftproduksjon i Sortland i over 100 år, var en seier for framtida. Om denne framtida er kort eller langvarig, avgjøres til høsten. Utsettelsen av endelig avgjørelse fra kommunestyrets flertall er begrunna ut fra mer opplysninger knytta til kjente alternativer for salg, og ikke et krav om å stoppe denne prosessen slik Rødt sitt forslag innebar.

Det er flere grunner til å sjå på elkraftforsyninga og nettsituasjonen til Sortland og regionen på nytt.

Lavere nettleie?

Både fra konsernstyret og fra ordfører og andre politikere er den felles eiermeldinga for Vesterålskraft brukt som bakgrunn for prosess og innstilling om salg. Eiermeldinga er fra 2016 og mye vann er bokstavelig «rent i havet» siden den gang. Sjøl den gang hadde eiermeldinga feil innretning – noe Rødt beklageligvis var med på.

Det er særlig innen nett- og distribusjonssystemet at endringene har skjedd. Bakgrunnen er at elproduksjon og særlig vannkraft har endra seg fra et samfunnsnyttig og avgjørende fellesgode til et brennhett markedsstyrt forretningsområde. Hovedgrunnen er liberalisering av kraftmarkedet (jamf. Energiloven fra 1991 med støtte fra både Høyre og Ap) og ytterligere seinere «pakker» fra EU/EØS.

Ildsjeler som så lys i pæra og billig elkraft til industrien som avgjørende for velferdsordninger, nasjonsbygging og verdiskaping for hundre år siden, er nå i hovedsak erstatta av internasjonale energiselskap på børs som jakter profitt fra hver vanndråpe, vindpust og strømmålertelleverk. Dette siste har akselerert i utvikling de siste årene med EU og økte markedsliberalisme som motor. I tillegg argumenteres det som om dette er motkraft mot klimaendring – det er villedende og feilaktivt. Her er det nok å vise til planer om flere utenlandskabler, elektrifisering av oljeinstallasjoner til havs og vindturbiner i urørt natur og havområder. Dette har i liten eller ingen grad noe med kampen mot klimaendringer å gjøre - men det vil har stor påvirkning på strømforsyning og pris til industri og private.

Det er samstemmighet om at prisen for å distribuere strøm – nettleie – kommer generelt til å øke med sterkere tilknytning til EU, NVE sitt regime, investering i nyanlegg og vedlikehold. Dette er en ønska politikk - også fra kapitalinteressene og øker interessen for å hente ut profitt. Likevel legger gjeldende eiermelding for Vesterålskraft til grunn at ett av kriterier for å selge/fusjonere er lavere nettleie.

Lavere nettleie i forhold til hva? Rødt skulle gjerne sett beregningene Vesterålskraft/Tromskraft som i ulike tidsperspektiv kan garantere at dette kriterium er oppfylt.

Utbyttekrav

I Rødts forslag til vedtak i kommunestyret, markerer vi stor skepsis til at et annet av kriteriene for framtidig salg/fusjon (Vesterålskrafts eiermelding) skal være «økt avkastning og muligheter for økt utbytte på lengre sikt». Elkraft må sammenlignes med å ha rent vann i kranen privat og til blant annet næringsmiddelindustrien. Vann er (foreløpig?) et område det ikke hentes ut overskudd fra nasjonalt – her gå alle inntekter direkte til investering og drift. Internasjonalt ser vi større og større interesser for å gjøre også dette til et markedsområde for kapitalen. Vi er ikke i tvil om at folk flest ville reagert kraftig om det skulle bli innført vannavgift som skulle finansierer andre tiltak og tjenester.

Det bør legges samme kriterium for strømforsyning som for vann. I stedet for at det skal hentes ut profitt, er det mer aktuelt å bidra fra det offentlige til utbygging og investering. Det går i det minste an å håpe at et mer offentlig og folkelig styrt framtidig energisystem, kan ha kraftigere klimaeffekter enn at store kapitalinteresser styrer dette ut fra krav om store utbytter i eget regnskap. Kommunene som eiere må ikke legge opp til en «ekstraskatt» for private og bedrifter på grunnleggende infrastruktur for å finansiere andre nødvendige tjenester.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nei til kjøp/fusjon

Rødt var aleine om å reagere etter at konsernstyret i Vesterålskraft kom med tydelig signal om salg til Tromskraft allerede i mars. Først etter måneder og noen dager før plan om endelig avgjørelse og da med kommuneledelsens innstilling om salg til Tromskraft, kom de øvrige partiene med i diskusjonen. Sjelden har begrepet «bedre sent enn aldri» vært viktigere enn i denne saka. Dette setter nok en gang på dagsorden hvordan lokalpolitikere med ordfører i spissen ikke løfter fram diskusjoner om grunnleggende spørsmål for framtida ut i politisk miljø og i offentlighet. Lokaldemokratiet er tilnærma fraværende.

Innholdet i den videreføringa som flertallet i kommunestyret vedtok, er så begrensa at det ligger fortsatt an til salg/fusjon med basis i nåværende eiermelding til Vesterålskraft. Deler av eiermeldinga kan det bygges på i en ny prosess f.eks. at «Kjernevirksomheten omfatter fornybar kraftproduksjon og distribusjon og leveranse (salg av strøm) av denne samt infrastruktur for bredbånd, forsyningssikkerhet og robusthet skal vektlegges» og at «selskapet har en samfunnsutviklerrolle i kraft av egen virksomhet og skal tilstrebe en fordeling av arbeidsplasser mellom eierkommunene.»

Ingen fra SV, Ap, Sp, H, MdG, Frp gikk for å starte prosessen på nytt for å få vurdert Vesterålskraft sin framtid ut fra nye kriterier. Dermed ligger dagens tilbud og rammer til grunn for ei ny sak til høsten og selskapet er ikke tatt ned av slaktebenken. Men «så lenge det er liv, er det håp».