LoVeMar startet ryddeaksjonen på Nøssøyra i slutten av april. Runa Hansen og resten av ryddeteamet fikk raskt erfare at det ligger store mengder plast langs hele strandsonen. Foto: Bjørn Eide

Vi skapte et monster

Et strandryddingsteam som har arbeidet på full tid siden april, har så langt samlet rundt 25 lastebillass med søppel fra fjæreområdene på yttersida av Andøya. De er ikke ferdige. Teamet fra Hadsel-bedriften LoVe Mar har fått i oppdrag fra Handelens miljøfond å rydde utilgjengelige områder langs sjøkanten i Andøy, Bø og Øksnes de nærmeste tre årene. Det er finansiert gjennom forbrukernes avgift på plastposer.

Strandrydderne forteller om enorme mengder søppel. Det meste er plast, og det meste kommer ifølge deres rapporter fra fiskeri- og havbruksnæringa. De finner hele spekteret av søppel fra millimetertynne fragmenter av tauverk til notbruk som veier flere tonn.

Bladet Vesterålen har også fortalt om mange strandryddingsdugnader gjennom årene. To helger på rad har foreldrenes arbeidsutvalg ved Eidet skole i Bø samlet flere hundre kilo søppel i fjæra, blant annet fra øyene utenfor.

Her går profesjonelle og frivillige krefter hand i hand om ei stor sak. Selv om det blir gjort enorm dugnadsinnsats, er det ikke unaturlig at noen også får betalt for å få arbeidet gjort. Det gjelder blant annet i områder som er vanskelig tilgjengelige, der det kreves noe ekstra å komme til og fjerne søppelet. Mange frivillige lag og organisasjoner får også sponset ryddeaksjonene sine fra aktører som Norges råfisklag og andre.

Det er uansett nok å ta av. Flere strandryddere opplever at det etter hvert er mindre ny søppel langs strender der man har gått tidligere, men mengden av gammelt avfall er så stor at det holder til mange års arbeid.

Mye handler altså om plast, som bruker lang tid på å bli brutt ned, og fremdeles er en fare for dyrelivet når den er smuldret til småpartikler. Det er ikke mer enn 70 år siden verdens plastproduksjon begynte å ta av. Det nye stoffet ble både en nyttig hjelper med fantastiske egenskaper, og et monster. I løpet av denne relativt korte historiske perioden er det produsert enorme mengder. Fra en årlig produksjon på 1,5 millioner tonn på begynnelsen av 1950-tallet har det vokst til over 300 millioner tonn nå. Og mye ender altså i havet.

Men oppmerksomheten rundt plastforsøplingen ser ut til å ha skapt ei holdningsendring. Vi ser færre søppelbål i fjæra og mindre tømming på sjøen. Det er de færreste som ennå tror at alt blir borte i havet.

Det går rett vei, men vi har mange års arbeid igjen før vi har ryddet opp etter oss selv og kampen mot plastmonsteret er over.