Vindmøller på Ånstadblåheia: Bildet tatt fra en gårdsplass i Øvre Ånstad mot de nærmeste møllene. Det er ikke gitt at plagene man har erfart skyldes bare den hørbare lyden. Foto: Innsendt

Vindmøller – og ikke hørbar lyd

Fakta og kommentarer: Karl Glad Nordahl

Nytt av året: «Fra 1. januar 2020 er kommunen støymyndighet, og har dermed både makt og ansvar for å ivareta innbyggernes ve og vel i støysaker.»

Bidrag til nødvendig kunnskap

Spørsmålet kan være om denne bestemmelsen er nådd fram til våre folkevalgte, lokal politikerne. I Vesterålen nå aktuelt først og fremst i Sortland og Andøy. Det gjelder både etablert vindindustri og planlagt. Hva vet kommunepolitikerne om lyd, hørbar, og ikke hørbar…? – Det følgende er ment å være et bidrag for å rette på eventuelt manglende kunnskap om et emne, som blir stadig mer aktuelt.

Ansvar og støymyndighet er mer komplekst enn bare å være for eller imot vindindustri – eller eventuelt nedlegging av vindindustri som må antas å være direkte skadelig for innbyggerne… Det dreier seg om folkehelsa.

Det gjelder NVEs gamle, ikke benyttet, konsesjon på Andmyran – og lydene fra allerede bygd industri fra Ånstadblåheia/Lafjellet – like ved bygdebyen Sortland. – Reell fare, etter føre var-prinsippet, og den nye bestemmelsen fra 1. januar i år, kan bety kommunalt krav om fjerning av vindturbinene, helt eller delvis.

Plaget av hørbar støy

For noen dager siden mottok undertegnede brev om enerverende lyd i et boligområde på Ånstad (Brevskriveren ønsker å være anonym):

«Hei, vil først takke for at du har skrevet om vindmøllene hvor også ugunstige følger blir belyst. Jeg får vondt inni meg angående vindparken de planlegger på Andøya, og som nabo til møllene på Ånstadblåheia unner jeg ingen så vondt.

På hjemstedet mitt, Øvre Ånstad, er det i perioder veldig mye støy. Noen ganger høres det i stua selv om tv står på. Og når jeg har lagt meg må jeg lukke vinduet for å dempe lyden, men den er fortsatt hørbar.

Lurer derfor på om det er gjort kontrollmålinger med lyd fra møllene? Og om det er flere som plages av dette?

Mener å huske artikkel fra utbygger i avisen at lyd ikke ville være merkbar siden den overdøves av vindsuset.

Dette er langt fra sannheten. Det er ofte hørbare lyder ute på trappa, og av og til inne i huset. Forskjellige type lyder ved forskjellige vindretninger og vindstyrker. Mener jeg også har sett kart med støysoner, og hvor mitt hus lå utenfor det markerte området.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Klageren tydeliggjør noen av problemene med hørbare lyder. Det er ille nok, men langt mer problematisk kan den ikke hørbare lyden være. – Fra den landsomfattende organisasjonen La Naturen Leve (LNL) med flere tusen medlemmer over hele landet, ved Sveinulf Vågene, er det kommet en del informasjon om –

Vindmølle-støy: Karl Glad Nordahl hevder den ikke hørbare støyen kan gi negative effekter. Foto: Inger M. Elven

«Infralyd og lavfrekvent lyd

Aldri før har vi, ute i våre landskap, hatt en slik regulær, kontinuerlig, langtbærende og syklisk lydkilde som infralyd fra vindturbiner. En lydkilde som kan dekke hele regioner med boliger og natur. Dette er en lydpåvirkning vi ikke kan oppfatte med våre normale sanser.

Vi har lite erfaring med hvordan signalet fra denne lydkilden vil påvirke mennesker over tid. – Men man vet at svært mange mennesker opplever en rekke uvanlige symptomer når de utsettes for vedvarende støy fra vindkraftverk.

Høyt plage-potensial

I dag vet man at lavfrekvent lyd kan ha et svært høyt plage-potensial. Det forskes på i hvilken grad langtidseksponering mot lavfrekvent lyd medfører økt stress som igjen kan føre til andre helseplager.

Infralyd er lyd med frekvenser under 20 Hz, i grenseland mellom klassisk akustikk og vibrasjon. – Siden vårt øre ikke er følsomt for lyd under 20 Hz oppfatter vi ikke frekvenser under 20 Hz gjennom øret og via vårt hørselssenter i hjernen. – Likevel påvirker infralyd oss via sensorer i kroppen, ikke bare gjennom øret, men trolig også gjennom våre indre organer og vevet som holder dem på plass, fordi disse vil vibrere i takt med den lavfrekvente lyden.

Vanskelig å verne seg mot

Det at vi ikke oppfatter infralyden med øret gjør det også vanskelig å vite at man blir eksponert og derfor også vanskelig å verne seg mot slik eksponering. Der er svært lite forskning på skadepotensialet for denne påvirkningen, og det er ikke enighet innen medisinske kretser om hvorvidt infralyd er skadelig eller ikke.

Der er imidlertid de siste årene kommet forskning som viser at eksponering mot lyd med lave frekvenser forårsaker temporære skader i øret. For enkelhets skyld kan det være nyttig å skille mellom to måter infralyd, ifølge dagens forskning kan være helsefarlig på:

Svimmelhet, angst, hurtig puls

1. Direkte symptomer av kroppslig ubehag som ofte framkommer like etter at man blir eksponert, nemlig: Svimmelhet, angstanfall, hurtig puls, kvalme, osv. (Her er det aller best at folk nær møller selv følger med og bidrar til viktig kunnskap, gjerne ved egne avisinnlegg, eller/og kontakt med ordfører.)

2. Langtidsvirkninger av infralyden vil kunne være permanente endringer i vev og blodkarsystem i kroppen. Ofte uten at den som blir eksponert forstår at vedkommende blir eksponert for en helseskadelig virkning.

Infralyd er et vanskelig tema å studere utenom laboratoriet, fordi infralyd sjelden forekommer alene, men nesten alltid sammen med hørbar lyd. – Enhver som blir eksponert for infralyd på avstander innenfor noen få kilometer vil dermed tilskrive et mulig ubehag til det man hører i den hørbare delen av lydspekteret – det uten å forstå at det kan være lydenergi i infralydspekteret som er årsaken til ubehaget!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lyd som bærer langt

Elefanter og andre dyr kan oppfatte infralyd – også på store avstander. Infralyd gjør dem urolige. Dess lavere frekvens lyd har, desto lengre vil den bære. På avstander vesentlig over 3 km vil det meste av hørbar lyd i de fleste tilfeller ha blitt «vasket bort» og bare lydenergi i infralydspekteret vil være igjen!

I de senere årene har imidlertid en rekke personer fortalt om «merkelige» opplevelser av sterkt ubehag fra det de hevder er vindkraftverk på avstander 7 kilometer og mer (Aftenposten).

Forskning i Tyskland og Australia

Utover de rent psykologiske forklaringsmodeller, som psykologene er glade i, fins der per i dag ingen annen rasjonell forklaring, basert på fysiske prinsipper, enn at slike opplevelser av ubehag faktisk skyldes infralyd. Det kan imidlertid se ut som ikke alle er like følsomme for infralyd, men vi vet ikke nok til å si hvor stor den andelen i så fall er. – I Tyskland og Australia er det igangsatt større forskningsprosjekter på infralyd.»

Så langt informasjon fra LNL. – For folk flest og lokalpolitikerne spesielt, vil utvilsomt føre var-prinsippet – være det mest fornuftige.

Folk i nærområdet

Det vil være viktig at folk som bor i områder nær vindmøller er spesielt oppmerksomme: – Det gjelder områdene ved Storvatnet, deler av Holmstaddalen, videre Sortland nord der man både ser og hører møllene: Jennestad, Vikeidet, store deler av Eidsfjord, foruten hyttene i/ved Ånstadblåheia og Lafjellet.

Spørsmålet man kan stille seg sjøl, naboer og familien kan være:

Føler man noe i kroppen fra lyden? – Er svaret ja, er det mye trolig infralyd – trykk i brystet, hjerteklapp, angstanfall, trykk i ørene, kvalme, svimmelhet, uvelhet osv.

Det er lang fra rett at innbyggerne her skal ha også disse problemene mens utenlandske oppkjøpere skal kunne håve inn penger på vår utrolig godtroenhet og mangel på handlekraft.

Dette kan vi ganske enkelt ikke finne oss i som noe uavvendelig.