Foto: Håvard Skogly Mækelæ

Voldskriminalitet, ulykker og hendelser som krever rask utrykning slutter ikke å skje

De gamle lensmannskontorene i distriktet er i stor grad bygd ned og stengt, og de fleste ansatte i politiet i Vesterålen er i dag samlet på Sortland. I fjor ba Politiets fellestjeneste om tilbud på større og mer moderne lokaler enn dagens lokaler på Sortland. Akkurat som i samfunnet ellers, gjør en betydelig del av de ansatte i politiet mye av arbeidet bak et skrivebord. Internettet har tatt over stadig større del av hverdagen både i lovlydige og kriminelle borgeres liv. Da er det mindre viktig enn tidligere hvor de politiansatte sitter, og løsningen er altså et større politihus i regionsenteret.

Med skiftende tider har også befolkningsstrukturene endret seg. Det er forståelig at det også får følger for hvor man setter inn ressursene. Strukturen med mange små lensmannskontor gjorde det dessuten krevende å finne gode vaktordninger som sikret døgnberedskap. Det ble et forståelig og sterkt argument for sentralisering.

Men ulykker slutter ikke å skje. Voldskriminalitet og hendelser som krever rask utrykning og tilstedeværelse blir ikke borte.

Når det fester seg et inntrykk av at politiet til stadighet er sist på åstedet, eller når det ikke lenger er lokale politifolk som veit hva enkeltpersoner i tettstedet sliter med og hvorfor, blir viktige band svekket mellom lokalsamfunn og ordensvoktere. Det vil på sikt gjøre det viktige forebyggende arbeidet vanskeligere.

Verken graden av sentralisering eller måten å sentralisere på må være hogd i stein. Politiet må stadig vurdere for eksempel om sparte penger er verd prisen i form av tapt lokalkunnskap, og hvordan kostnader til bilpark og kjøring står i forhold til en desentralisert struktur.

Det er ikke helt utenfor tema å vise til at etaten skjøt seg selv i foten da den gjennomførte tidenes sentralisering under betegnelsen «Nærpolitireformen». Man skal ikke undervurdere verdien av tillitsforholdet til befolkningen som skal betjenes.

Byråkratiske organisasjoner har en iboende tendens til å ville klumpe seg sammen i færre og større enheter. Det er en mekanisme som virker uavhengig av tjenestene som skal utføres, også i politiet.

Innbyggere som står igjen i bygder og tettsteder, kan lure på om de skal sentralisere kriminaliteten også.