Containerskip: I Stokmarknes havn.

De åpner sjøveien fra Vesterålen til England

HADSEL: I september åpner sjøveien for gods raskeste vei mellom Vesterålen og England.

For litt over tre år siden startet North Sea Container Line (NCL) opp med ei direkterute fra Rotterdam til Stokmarknes på oppdrag fra Kuehne&Nagel i april 2017. Da hadde Skretting lagt om råvareforsyninga til å basere seg på containere med hvetegluten og organiske oljer til fabrikken på Børøya. Siden har flere kunder kommet til, og godsmengden har økt kraftig. Fra rundt 1.500 20-fots-containerenheter det første året, økte det til 2.000 det neste, og til 3.000 i fjor.

I dag har NCL to skip i rute nordover, og det er ukentlige anløp mellom Rotterdam og Stokmarknes.

Utenfor London

Nå oppretter rederiet ei ny rute direkte mellom Norge og Tilbury ved Themsen øst for London. Det betyr at gods kan komme sjøveien mellom England og Stokmarknes på under ti dager.

– Det gir næringslivet i Vesterålen flere muligheter til å sende gods herfra til England, og motsatt vei. England er et stort marked, og dette blir et godt alternativ for transport. Dessuten betyr det mindre gods på vei, og mer over kai, mener havnesjefen i Hadsel, Olav Henning Trondal.

Vesterålen - London

Direktør Bente Hetland i NCL forteller at første skip fra Tilbury går om to uker.

– Det er veldig spennende for oss. Vi utvider servicenettet og lager en direkte link mellom United Kingdom og Norge med et nytt skip som skal seile mellom Tilbury og Bergen. Noe slikt har vi ikke for containere i dag, og det kommer til å gi enorme muligheter, sier Hetland.

Skipet vil snu i Bergen for å få ei ukentlig rute, og containerne som skal nordover, blir plukket opp av de to skipene som går i Nord-Norges-ruta i dag.

Direktøren forteller at prosjektet har hatt en komplisert fødsel på grunn av korona-pandemien, som også har rammet godstransporten.

– Noen må satse i nedgangstider, og det får bli oss, konstaterer hun.

Regner med kunder

– Hva slags signaler får dere fra næringsliv i Vesterålen og Nord-Norge?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er flere nordpå som har sagt at de er interessert. Vi har ikke så mange fra Vesterålen som har hoppet på ennå, men vi håper de vil prøve seg når ruta er i gang. Folk er gjerne litt forsiktige på forhånd, men vi tror de vil komme når de ser at ruta er i gang. Maks transittid til Vesterålen blir jo ni - ti dager. Vi er jo blitt fantastisk tatt i mot i Vesterålen. og Hadsel havn har gjort en enestående jobb med å backe oss i markedet, så jeg er sikker på vi får nye kunder, sier Bente Hetland.

Kan bli flere skip

– Hvor store forventninger har dere til økt godsmengde?

– Vi øker kapasiteten med 28 prosent nå, og det er betydelig, tatt i betraktning at vi er ledende i dag. Vi har mål om å fylle skipene.

– Dere har to skip og ukentlige anløp på Stokmarknes i dag. Hva gjør dere hvis det blir mer last mellom sør og nord?

– Det er en lang seiling, og du er nødt til å ha to skip for å få ukentlig avgang. Skal du øke ytterligere, må du ha to skip til. Men vi har en del spennende prosjekter i nord, og hvis de slår til, må vi øke. Så vi er ikke fremmed for det. Hvis næringslivet ønsker det, skal vi alltid skaffe kapasitet.

Fornøyd med Stokmarknes

– Hvordan synes dere Stokmarknes-anløpene fungerer?

Vi er veldig fornøyd med produktet. Næringslivet har vært veldig positive og det fungerer veldig bra. Godsmengden har vokst betydelig, selv i år, til tross for dårlige tider, svarer hun.

God balanse

– Hvordan er balansen mellom gods som går nordover og gods sørover igjen?

– Vi er så heldige at vi har Skretting som importerer en hel del. Majoriteteten av godset på ruta er jo for dem. Så har vi gode muligheter for å ta med fisk sørover, i tillegg til at vi har en del industrikontrakter. Det gjør at balansen vår er bra, og det betyr mye. Vi tenker alltid på balanse – får vi en stor importkunde, jobber vi hardt med å få eksport. Å frakte luft er ingen vinner verken for miljø eller næringsliv.

Brexit

NCL-direktøren er spent på Brexit-forhandlingene. Det er stadig uforutsigbart hva slags forhold Storbritannia vil få til EU og Norge, og hva slags handelshindringer som kommer til å oppstå. Men Hetland ser ikke mørkt på det:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi veit ikke hva som skjer med Brexit og Norge, men følger situasjonen tett. Jeg tror Brexit kan gi oss litt hjelp. I dag må Norge uansett lage dokumenter inn og ut av United Kinkdom, noe vi slipper mellom Norge og EU. Vi tror det kan bli vanskeligere å kjøre gods til United Kingdom, og da blir sjøveien enklere i forhold. Brexit er et wildcard, men i kriser ser vi muligheter. Det kuttes ruter i hele Europa på grunn av covid-19, men vi har hatt det ganske greit og økt volumet. Nå ser vi en liten åpning for å gjøre noe nytt, sier Bente Hetland.