Viktig fag: Foto: Tor Johannes Jensen

Mads (19) er gull for industrien

HADSEL: Det er rift om folk som Mads. Han har funnet drømmeyrket – uten studielån.

Mads Pedersen (19) fra Bø nyter godt av at maskinene tar over. Det har pågått siden den industrielle revolusjonen, og nå er et nytt kapittel i ferd med å bli skrevet: Arbeiderne som gjør manuelle oppgaver blir færre. Inn kommer maskinene – og folk som kan handtere dem. Det er knapt én av maskinene i en industribedrift som er uten automatikk. Så Mads tilhører altså den nye vinen i industrien.

Nå har han to år og to måneder bak seg som lærling hos Lerøy Norway Seafoods Melbu. Mot slutten av vinteren går han opp til fagprøve i automasjon.

Da er mulighetene store for en drømmejobb i nærområdet.

Bedrifter i kø

– Industrien her har stort behov for disse fagarbeiderne og vil trenge mange flere i årene som kommer. Lønn og betingelser er også meget bra, forteller Vegard Vatndal hos flerfaglig opplæringskontor i Vesterålen. Foruten Lerøy, tar også bedrifter som Melbu Systems, Haneseth, Skretting og Biomar, Nordlaks og Vesterålens imot automatikerlærlinger.

– Mulighetene her i regionen er kjempestore, sier Vatndal.

Revolusjonen er begynt

Det er nemlig nye tider. Selv viser Mads Pedersen til det som stadig flere kaller den fjerde industrielle revolusjonen: Tingenes internett.

Ekspertene spår at tingenes internett vil endre både økonomien, arbeidsmarkedet og samfunnet med ny teknologi. Og det vil skje raskt, ifølge konsulentselskapet Deloitte. Et annet konsulentselskap, PWC, mener at digitalisering og teknologisk integrasjon både kan hente ut neste nivå av økt produktivitet og skape nye forretningsmodeller.

På verkstedet hos Lerøy Norway Seafoods er automatiker Anders Gustav Jensen og Mads begynt på revolusjonen.

Styring

Her er arbeidsdagen variert, fra egne prosjekt til akutt innsats. Selv om Mads arbeider mye foran PC-en inne på verkstedet, går han med kniv, skrutrekker og annet verktøy i lomma. Han trenger det også.

– Du må alltid være klar til å gjøre feilsøk på maskiner som står. Og så holder jeg blant annet på med et prosjekt med programmerbar logisk styring, der ett mål er å kunne samle alle alarmer fra maskinene i produksjonen én plass, og så sende ut automatiske meldinger per sms til rett person, sier Mads Pedersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Viktig fag: Foto: Tor Johannes Jensen

Tidligere har han satt opp en server som får tatt bilder for å telle produktene på et transportband i produksjonen.

Et annet prosjekt er både stort og langvarig. Her er de ute etter å få full kontroll over produksjonen via PC, se etter optimalisering og muligheter for bedre flyt i prosessene, og oppdage feil før de skjer, så produksjonen kan innrettes best muilg.

– Noe slikt er det få, hvis noen, andre som har i Norge, forteller han.

– All styring på maskinene i produksjonen er levert av ulike selskap og blir handtert på ulike måter. Vi skal samle all kommunikasjon mellom alle deler av fabrikken og ulike styringssystemer.

– Artig når du fikk det til

Mads Pedersen har alltid syntes teknologi har vært spennende.

– På ungdomsskolen hadde jeg lyst til å bli elektriker, sånn som faren min. Men da jeg gikk på elektro på Melbu, hadde vi sånt som automasjon, tegning og kobling av tavle, og feilsøking på elektronikk. Det var veldig artig når du fikk det til, og det hjalp jo å være interessert også, sier lærlingen.

Og så forteller han om flinke og inspirerende lærere i elektrofag på skolen.

Han valgte automasjon i andreåret på videregående etter å ha tatt elektro. Da han så skulle ut i lære, søkte han ikke mange plasser.

– Jeg visste jo ingenting om Lerøy på Melbu, men opplæringskontoret sa jeg kunne søke her, sier Mads.

Det angrer han ikke på.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Den beste plassen

– Dette er den beste plassen jeg kunne vært lærling i hele Norge! Her er det flinke folk og mange jeg kan spørre hvis jeg lurer på noe. En vanlig automatiker driver med helt vanlig kobling og styring, mens tingenes internett knapt er tatt i bruk. Men her får jeg prøve meg på en miks av IT, programmering, mekanikk og elektro.

Ikke alt har han lært på skolen. Noe nyttig erfaring har han fått gjennom et hobbyprosjekt heime der han satte opp en server som for å styre smartlys, dørlåser og annet.

Mot sommeren forsvinner han nok fra Melbu. Da regner han med å bli student hos Universitetet i Agder, for å ta bachelor i mekatronikk i Grimstad. Den som ikke har hørt ordet, kan nok figurere ut at det er satt sammen av to andre: mekanikk og elektronikk.

– Det kombinerer automasjon og mekanisk arbeid. Blant annet blir det robotbygging, der vi gjør både den mekaniske byggingen, programmering og kobling, forklarer Mads Pedersen.

Bare begynnelsen

Kanskje kommer han tilbake til Melbu etterpå. Det får tida vise. Han tilhører ei ettertraktet yrkesgruppe i ei ny tid.

– Jeg merker at det er etterspørsel etter automatikere og har hørt at flere bedrifter i nærområdet plages med å finne folk med rett kompetanse, sier han.

Viktig fag: Foto: Tor Johannes Jensen

Det kan Jørn-Åge Stikholmen skrive under på. Som fabrikksjef hos Lerøy Norway Seafoods Melbu, er han også sjefen til Mads og skryter hjertelig av lærlingen.

– Mads er et unikum som viser hvor viktig automasjonsfaget er og hvor fort ting ting utvikler seg innen faget, sier han til Bladet Vesterålen.

– Vi er allerede kommet i den tidsalderen der automatikerne er viktige, men ennå ser vi bare konturene av den betydningen de kommer til å få. Maskiner som var rent mekaniske, skiftes ut med små datamaskiner, og da må vi ha denne ekspertisen. Men det er få av dem i forhold til behovet, tilføyer fabrikksjefen hos Lerøy.

Vil rekruttere i lag

Han håper industrien i Vesterålen kan gå sammen for å rekruttere nye, så de kan rekruttere nye inn i yrket, hente inn ansatte utenfra og slippe å slåss om de samme folkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Inge Berg, Nordlaks-eier og gründer, ser også etter flinke automatikere:

– Automatikere er mangelvare. Når vi skal bygge nytt slakteri, får vi kanskje ikke så mange flere ansatte, men vi vil trenge automatikere og datakyndige. Da kan vi ikke basere oss på å hyre inn kontraktsarbeidere, sier Berg til Bladet Vesterålen.

Einar Roger Pettersen er daglig leder hos verkstedbedriften Melbu Systems, og hjertens enig.

– Vi lager styresystemer til transportband i båter og industri, og det krever omfattende programmering, design av skjermbilder på touch-skjermer, og bygging av styreskap. Det innebærer produktutvikling og programmering som retter seg inn mot en industri med mer automatikk og robotisering. Da er automatikerne er ei kjempeviktig faggruppe. Vi har en ambisjon om å ha en lærling hele tida, og vi ser oss omkring for å øke. I dag har vi tre personer og en lærling. Nå ser vi etter en ansatt til, og en ny lærling, forteller Pettersen.

Håper på flere

Det er ikke tvil om at det trengs flere som Mads. Noen år tilbake sto det flere på venteliste til skolen enn det kom inn. Men årene med oversøkning er borte. Studierektor Øystein Hansen Bæverud på Hadsel videregående skole Melbu forteller at søkningen har vært dalende de siste årene.

– Det er ti plasser, men i år har vi bare fire elever, sier han. Og det synes han er rart:

– For industrien i distriktet har stort behov for dem. Vi håper søkningen går opp neste år, sier Bæverud.

Vegard Vatndal fra opplæringskontoret mener denne yrkesveien burde være attraktiv som bare dét:

– Som lærling har man betalt hele læretiden sin og får gjerne sponset kursing og sertifikater som trengs. Elevene tar altså en utdanning i regionen uten studielån.