Her har skjedd ulykker, nestenulykker, og beboere langs veien som har engasjert seg i trafikksikkerhet, har opplevd å bli trakassert.

Gjennom lengre tid har det vært snakk om å få opp fotobokser for å regulere kjøringa, og nå kommer de altså. Det er på høy tid.

Vegvesenets fartsmålinger før vedtaket om automatisk trafikkontroll ble et faktum, forteller om tilstander man ikke har sett maken til noe annet sted i landet. Ved ett av de tre målepunktene, nær Innbjør, har nesten ni av ti bilførere i den ene retningen kjørt i hastigheter over 88 kilometer i timen. Bare seks prosent av bilene var innenfor fartsgrensa i 80-sonen. Her er det med andre ord en kultur for lovbrudd.

Her vil det være ei forenkling å hevde at det er noen få som ødelegger for resten. Det er skremmende å se at et stort flertall av bilførerne setter seg selv over trafikkreglene. En fartsgrense på 80 er satt av hensyn til trafikksikkerhet og liv og helse. Fartsgrensene er til for å respekteres.

Samtidig er det noen få som gjør veien enda farligere. Bladet Vesterålen er kjent med at de mest ekstreme hastighetene som ble målt var betydelig over 200 kilometer i timen. Det betyr at det ikke bare er mange som ferdes «litt» for fort, noe som er farlig nok, men at det også finnes noen som bruker denne veien til fullstendig hensynsløs og uansvarlig kjøring.

Den som sitter bak et ratt må være bevisst på at man kan gjøre bilen til et drapsvåpen med måten man kjører på. Fart er ifølge Statens Vegvesen det største enkeltbidraget til alvorlige ulykker på norske veier. For høye hastigheter er årsak til nesten halvparten av alle dødsulykker i trafikken.

Derfor må råkjørerne stanses. Først og fremst bygger trafikkreglene på tillit til bilførerne. Der det ikke fungerer, må det andre midler til. Da er automatiske trafikkontroller et viktig og effektivt middel. Resultater fra andre veistrekninger viser at automatisk trafikkontroll fører til færre ulykker. Strekningen mellom Melbu og Stokmarknes er overmoden for fotoboksene. Det er solid dokumentert.