Tirsdag 24. november ble det lagt ut en nyhetssak på Nordlandssykehusets hjemmeside om at bemanningsproblemer ved laboratoriet på sykehuset i Vesterålen gjorde det nødvendig med nattestenging og en midlertidig omgjøring av fødeavdelingen til fødestue. I samme melding ble det informert om at «Pasienter som trenger akutt helsehjelp, skal som vanlig ta kontakt med fastlege, legevakt eller medisinsk nødtelefon (113). Noen flere pasienter vil kunne oppleve at de må overføres til annet sykehus etter innledende undersøkelser.» https://nordlandssykehuset.no/nyheter/begrenset-laboratoriefunksjon-pa-sykehuset-i-stokmarknes

I helgen fikk legevaktslegene uformell informasjon via en Facebook-side om hvilke pasienter som blir berørt av denne nattestengningen i tillegg til de fødende: «Listen omfatter følgende: Alvorlig syke barn, dialysepasienter, tilfeller med mistanke om hjerteinfarkt, alvorlige infeksjoner, forgiftninger og pasienter med pågående blødning.» https://www.blv.no/sykehuset-vart-forsvant-over-natta/s/5-9-558375. Denne meldingen viser alvoret på en helt annen måte enn nyhetssaken på Nordlandssykehusets hjemmeside.

Pasientene lever og bor i et lokalsamfunn, og det meste av behandlingen pasientene får, mottar de fra kommunehelsetjeneste og i nærmeste lokalsykehus. Kvaliteten på den helsetjenesten som kommunene og lokalsykehuset sammen yter, og hvordan de samhandler er avgjørende for innbyggernes helse.

Vi trenger sterke lokalsykehus som har infrastruktur og økonomi til å sikre befolkningen god spesialisthelsetjeneste, og som kan være attraktive arbeidsplasser. Vi trenger også kommuner med en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste og fastlegetjeneste med god kvalitet. Vi må ha personell med riktig kompetanse og gode arbeidsvilkår i alle ledd. Rekruttering og stabilisering av nøkkelpersonell i helse og omsorgssektoren krever at man jobber planmessig og langsiktig, og med forankring i lokal kontekst. Kontinuitet gir bedre kvalitet i helsetjenesten. Kontinuitet er også en forutsetning for god samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

Når et helseforetak midlertidig kan redusere akuttberedskapen ved et lokalsykehus vekker det alvorlig bekymring. Nordlandssykehuset sier til Bladet Vesterålen at de har satt i gang mange tiltak for å bøte på bioingeniørmangelen de siste to årene https://www.blv.no/sykehuset-har-fortsatt-akuttberedskap-men-vi-oppfatter-situasjonen-som-svart-alvorlig/s/5-9-558836?onboarding_mode=true. Likevel ser de seg nå nødt til å redusere laboratorietjenesten i Vesterålen på kort varsel, uten å ha tatt dem som rammes av dette med på råd.

Kommunehelsetjenesten og lokalsykehuset er gjensidig avhengig av hverandre. Utfordringen med å rekruttere og beholde helsepersonell har de felles. Den krever kontinuerlig oppmerksomhet og innsats. Dette er spesielt viktig i distrikts-områder som Vesterålen. Den oppståtte situasjonen har vært varslet. Den har åpenbart konsekvenser for primærhelsetjenesten (fastleger, legevakt, omsorgstjeneste). Bemanningsproblemer og andre potensielle driftsutfordringer krever felles risiko- og sårbarhets-analyser og godt samarbeid mellom lokalsykehuset og partnerne i kommunene. Dette har ikke skjedd denne gangen. Pandemien viste at kommuner og helseforetak er godt i stand til å håndtere kriser sammen. Helsefellesskapet kan være en arena for langsiktig felles planarbeid, men det må også finnes arenaer for samarbeid i haste-situasjoner.

Denne gangen var det lokalsykehuset og kommunene i Vesterålen som ble rammet. Nasjonale signaler bærer bud om at mangel på bioingeniører (og annet helsepersonell) kan gi lignende situasjoner andre steder. Vi vil peke på tre viktige læringspunkter:

- Lokalsykehusenes betydning for innbyggerne og helsetjenesten i en distriktsregion må ikke undervurderes

- Arbeid med å rekruttere og beholde helsepersonell krever langsiktig, kontinuerlig planlegging og oppfølging, lokal forankring og samarbeid mellom ulike aktører

- Det er nødvendig å utvikle felles beredskapsplaner for situasjoner med mannskapsmangel