Vesterålinger planlegger å ta hand om plasten i havet

Hadsel-ordfører Siv Dagny Aasvik og Trond H. Hansen, som er markedsdirektør i Norlense, er sammen med ei klynge andre bedrifter i gang med et forprosjekt for å ta opp kampen mot plastsøppel i havet.

Hadsel-ordfører Siv Dagny Aasvik og Trond H. Hansen, som er markedsdirektør i Norlense, er sammen med ei klynge andre bedrifter i gang med et forprosjekt for å ta opp kampen mot plastsøppel i havet. Foto:

En klynge av bedrifter i Vesterålen og naboregionene går sammen om å redde havet fra plast-forsøpling. – Vi har teknologi som kan overføres til å samle inn søppel fra sjøen, sier Trond H. Hansen hos Norlense på Fiskebøl.

DEL

Da en syk gåsenebbkval ble funnet på Sotra med 30 plastposer i magen sist i januar, fikk mange en støkk i livet. Det er ikke lenge siden havforskere beregnet seg fram til at det er omtrent 200 kilo plastsøppel per kvadratkilometer sjø langs kysten av Norge. Og en rapport fra World Economic Forum slo nettopp fast at det kommer til å være mer plast enn fisk i verdenshavene i 2050 hvis det ikke skjer store endringer.

Løsninger langs kysten Noen har vært bekymret for problemet lenge. De årlige strandryddings-aksjonene er viktige, men problemet er for stort til å løse med dugnadsinnsats aleine. Nederlandske Boyan Slat har grunnlagt «The Ocean Cleanup», et system mange håper skal kunne ligge og samle opp drivende plast i stillesoner i verdenshavene. Her heime har en gruppe bedrifter arbeidet gjennom to år i det stille med løsninger på det gigantiske problemet i kystnære områder.

Marin klynge De 12 bedriftene har gått sammen i en marin avfalls-klynge der Norlense på Fiskebøl spiller en viktig rolle, sammen med Momek PTN og Melbu Systems på Melbu, SMV Hydraulic på Stokmarknes, Reno-Vest og Lofoten Avfallsselskap, Grovfjord båtbyggeri, HeliTeam og Andøy Space Center, SALT i Svolvær, Norsk Gjenvinning og Fiskeriparken.

– Den strandede kvalen på Sotra har satt dette på agendaen som aldri før – dessverre, sier markedssjef hos Norlense, Trond H. Hansen, til Bladet Vesterålen.

Plasten oversvømmer havet

  • Marin forsøpling består av alt fra store gjenstander som dumpes til små partikler. De forsvinner ikke. All plast som blir lenge nok i havet vil brytes ned til mikroplast.
  • Hvert år havner rundt åtte millioner tonn plastavfall i verdenshavene.
  • En oseonografisk modell med utgangspunkt i over 1.300 registreringer har beregnet at det er minst 5,25 trillioner plastbiter – eller 5.250.000.000.000 – i overflaten på verdenshavene. Disse plastbitene er beregnet til å veie nesten 270.000 tonn.
  • Rundt 70 prosent av avfallet som tilføres havet synker til bunns, 15 prosent flyter, og 15 prosent havner i strandsonen.
  • I 2009 ble det dokkumentert plast i fordøyelsen til mer enn 180 dyrearter i havet, inkludert fugler, fisk, marine pattedyr og annet.
  • Plastavfall i havet kan påvirke dyreliv fysisk gjennom ytre effekter der gjenstander setter seg fast så dyr og fugler kveles. Ifølge UNEP kommer én million sjøfugl, 100.000 sjøpattedyr og et ukjent antall fisk og andre sjødyr til skade eller dør hvert år på grunn av marin forsøpling.
  • Dyr spiser plastavfall fordi de tror det er mat. De kan sette seg fast i fordøyelsessystemet og føre til skader, eller hindre inntak av føde så dyrene dør av sult. Plastavfall som blir spist kan også føre til forgiftning fordi plast trekker til seg og konsentrerer opp organiske miljøgifter og kan i seg selv inneholde miljøfarlige tilsetningsstoffer.
  • Det kan ta inntil 20 år før en plastpose brytes ned i havet, for en isoporkopp kan det ta 50 år. For en engangsbleie kan det ta 450 år å brytes ned. Også for ei plastflaske kan det ta 450 år før den er brutt ned. Et fiskesnøre vil trenge 600 år på å brytes ned. Vel å merke vil det da være brutt ned til mikroplast.
  • Det er gjort undersøkelser som viser at mikroplast kan transporteres i næringskjeden.

Kilder: Kunnskap om Marin Forsøpling i Norge i 2014 (Miljødirektoratet), Norlense

Overvåke, samle, sortere, bearbeide Til sammen kan de disse bedriftene dekke hele kjeden fra overvåkning og kartlegging, oppsamling, transport og handtering til gjenvinning av plastskrot fra havet.

Havstrømmene gjør at søppel særlig vil samle seg i enkelte områder, og en del av prosjektet kan være overvåking her.

– Vi trenger både nasjonale og internasjonale løsninger på oppsamling og handtering av avfall i havet, sier ordfører i Hadsel, Siv Dagny Aasvik.

Støtte fra Innovasjon Norge Innovasjon Norge har nettopp godkjent søknaden om støtte til et felles forprosjekt for å redde oss fra det marine søppelberget. Totalbudsjettet for forprosjektet er på drøye 600.000 kroner, og Innovasjon Norge har bidratt med omtrent halvparten. Resten er egeninnsats.

Målet er å komme videre til et hovedprosjekt for et nasjonalt nettverk av bedrifter som kan skape et system for marin gjenvinning. Forprosjektet skal avklare om det er interesse for å gå videre, hvordan man skal gå videre, og så å utforme en søknad til hovedprosjekt, fortrinnsvis allerede i mars.

Før skrotet reker til havs Her vil de ta for seg kartlegging, oppsamling, vasking og sortering av plast fra havet, mottak, demontering, sortering og komprimering, og dessuten bearbeiding og transport. Noe av poenget er å samle opp søppelet før det når ut på verdenshavene.

– Kunden i den andre enden kan bruke bearbeidet plastmasse til drivstoff, eller til å smelte den om til nye plastprodukter, opplyser Børge Bentzen i Fiskeriparken til Bladet Vesterålen.

Etterspurt verden rundt – Vi veit at fattige land står for 70 prosent av verdens utslipp av plast. Vi arbeider over hele verden, og begynte tidlig å få spørsmål fra havnemyndigheter blant annet i Kina og Brasil om vi hadde systemer for å ta opp søppel. Det ligger mye plast i overflata av havet, og teknologien vår for å ta opp olje, er overførbar. Potensialet for å utvikle teknologi er betydelig. Og når vi kan ta et produkt med oss ut, kan vi løfte det langt, tilføyer Trond H. Hansen.

Søppel-lenser Norlense har allerede inngått et samarbeid med det Oslo-baserte selskapet Quantafuel, som har patentert en katalysator som gjør plast til syntetisk drivstoff, som kan brukes på skip. Norlense har allerede arbeidet med lenser for å ta opp plast, som så kan kvernes opp og pumpes over i skip. Den aktive oljetrålen selskapet har utviklet, er i ferd med å få en søster i form av en søppeltrål.

– Skipsdesignere i regionen har fått internasjonale forespørsler om å designe skip som kan samle opp avfall. De jobber vi sammen med nå, legger Hansen til.

Fiskebøl Handtering av marint avfall er en del av Fiskebøl-konseptet i kampen om å få lokaliseringen for det planlagte Oljevern- og miljøsenteret i Lofoten og Vesterålen.

– Erfaringene fra Fiskebøl med oljevernaksjoner er overførbare til dette området. Dette vil være relevant når regjeringa skal bestemme seg for lokaliseringen. På Fiskebøl har man dypvannskai, infrastruktur, kompetanse og et miljø, framholder ordføreren.

– Konkret handling Det er gjort en del forskning, men få tiltak. Hun legger til at Norge har forpliktet seg til å gjøre mer med marint avfall.

– Men så langt har det vært litt diffust hva vi skal gjøre. Her er noe konkret. På Fiskebøl har vi naturgitte fortrinn, tilgang til flere miljø, og en god plassering, påpeker Aasvik.

Testing – Da bestefar begynte å teste oljevernutstyr, dro han rett ut og testet lensene han utviklet. Bare 20 minutter ut fra Fiskebøl er man offshore, rett ved har vi Raftsundet med konstant strøm, vi har fjorder uten skipstrafikk, strender og ras-urer, og adgang til islagte forhold. For slike hensyn er vi i verdens navle, som jeg pleier å si når vi har bedrifter på besøk, framholder Trond H. Hansen, som er barnebarn av gründeren på Fiskebøl, Torstein Hansen.

– Det er utrolig viktig at det settes fokus på en så alvorlig samfunnsutfordring. Og jeg er jo stolt over at hovedtyngden i prosjektet er fra Hadsel, sier Siv Dagny Aasvik.

Artikkeltags