Forsvarskommisjonen anbefaler at Norges forsvarsbudsjett styrkes umiddelbart – med 30 milliarder kroner.
I tillegg til de 30 milliardene, anbefaler kommisjonen at man gir 40 milliarder i året til forsvar og sikkerhet de neste 10 årene.
– Vi står i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Europa må ta langt større ansvar for egen sikkerhet. Norges forsvarsevne er ikke tilpasset dette utfordringsbildet, sier Storberget.
– Større langsiktighet, forutsigbarhet og samlende politiske løsninger må til for å investere i det som er aller viktigst: vår fred og frihet, fortsetter han.
Dette sier Forsvarskommisjonen om Andøya
Dette sier Forsvarskommisjonen om Kystvakten
– Helt nødvendig
Tirsdag varslet forsvarsminister Gram at regjeringa har satt seg mål om å nå Natos toprosentmål innen 2026.
Om kommisjonens rapport onsdag sier statsråden:
– Regjeringen har styrket Forsvaret med mer penger, mer personell og mer materiell. Det skal vi fortsette med. Det er helt nødvendig at vi nå bruker en større andel av samfunnets ressurser på forsvar. Vi har satt ned Forsvarskommisjonen for å få innspill til den videre utviklingen av Forsvaret.
Langt perspektiv
Forsvarskommisjonen ble oppnevnt av regjeringen i 2021, for å vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10-20 års perspektiv, og for å bidra til offentlig debatt og nytenkning. Det er over 30 år siden forrige forsvarskommisjon avleverte sin rapport.
Kommisjonen er særlig bedt om å se på følgende spørsmål:
• Hva betyr utviklingen i sikkerhetssituasjonen for hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg Norge står overfor på mellomlang og lang sikt?
• Hvordan bør Forsvaret og forsvarssektoren på overordnet nivå videreutvikles og organiseres for å ivareta norske sikkerhetsinteresser?
• Hva er sammenhengen mellom sammensatte trusler og andre sikkerhetspolitiske og militærstrategiske utviklingstrekk?
• Hvordan kan forsvarssektoren best bidra til vern om Norges sikkerhet i lys av at utfordringsbildet treffer bredere, på flere samfunnsområder og berører stadig flere sektorer samtidig?
• Hvilke muligheter og utfordringer representerer den teknologiske utviklingen for Norges sikkerhet og for utvikling av forsvarssektoren, herunder sektorens samhandling med sivile sektorer i rammen av totalforsvaret?
• Hvordan vil bærekraftsmål, og klima og miljøendringer, påvirke forsvarssektoren og den sikkerhetspolitiske situasjonen i årene fremover?
• Hvilke mekanismer, kapabiliteter og roller må prioriteres i forsvarssektoren for å bedre forstå, motvirke og forsvare nasjonale sikkerhetsinteresser mot et bredere utfordringsbilde og hva kan prioriteres ned for å gi rom for dette?
Anbefalingene
Forsvarskommisjonen gir blant annet følgende anbefalinger:
• Et bredt forsvarsforlik for Norge og en styrking av forsvarsbudsjettet gjennom tre løft.
• Styrking av Forsvarets egenevne, med umiddelbare tiltak for å styrke dagens forsvar, en nasjonal maritim satsing, personell- og kompetanseløft og tilrettelegging for bedre teknologiutnyttelse og industrisamarbeid.
• Styrking av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret, med bedre håndtering av sammensatte trusler og en revitalisering av totalforsvaret.
• Nye krav til styring og ledelse på nasjonalt nivå og bedre styring av forsvarssektoren.
• Styrking av allianser og internasjonalt samarbeid gjennom å bidra til Natos fortsatte relevans, videreutvikle det bilaterale samarbeidet med USA og utnytte potensialet i nordisk samarbeid innenfor rammen av Nato.
Forsvarskommisjonens rapport vil sammen med Totalberedskapskommisjonen, sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarssjefens militærfaglige råd bli et viktig bidrag til arbeidet med Forsvarets nye langtidsplan.