Tirsdag leverte det såkalte Tveterås-utvalget innstillingen sin til fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Dette er noen hovedpunkter i anbefalingene:

• Markedsadgang for sjømat må prioriteres foran landbruksinteresser
• Gi fiskeindustrien adgang til å eie fiskekvoter
• Myke opp dagens begrensninger i hvilke teknologi som er tillatt å benytte
• Oppheve dagens begrensninger i kvotetak per fartøy, ressursrentebeskatning bør vurderes
• Fjerne leverings- og bearbeidingsplikt. Flertallet vil fjerne aktivitetsplikt
• På sikt opprette nøytral markedsplass for førstehåndssalg av villfisk
• Styrking av bestandsestimering for å redusere bestandssvingninger
• Gi mulighet for jevn vekst innen havbruk
• Sesongutjevnning gjennom kvotefleksibilitetsordninger
• Økt koordinering av tilsynsmyndigheter
• Regelverkharmonisering internasjonalt
• Dedikerte FoU-programmer
• Fortsatt generisk markedsføring

Utvalget anbefaler at bedriftene selv skal få bestemme hvor de vil lokalisere produksjonen og hva slags koordinering den skal ha mellom flåte og landindustri, og for eksempel hvor store landanlegg og båter man skal ha i næringa.

Fri omsetning

– Aktørene må få velge organiseringsmodeller selv, sa utvalgslederen, professor Ragnar Tveterås da han la fram utredningen og anbefalingene.

Han viser til at det er forskjell på reguleringen av oppdrettsnæringa og villfisknæringa.

– Fiskeflåten har stor betydning for verdiskapningen i hele verdikjeden. Det anbefales at fiskeflåten får fri omsetning av kvoter og fri fangssteknologi, sier han.

– Utvalget setter som premiss at framtidig regulering skal sikre norsk eierskap til ressursene, tilføyer Tveterås.

Flertallet anbefaler at omsetningen av fisk skal skje gjennom en «nøytral» markedsplass, mens mindretallet vil beholde fiskesalgslagene som i dag.

Leveringsplikten

Om oppheving av leveringsplikten sa Tveterås:

– Det er betydelige verdier knyttet til leveringsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt. Utvalget anbefaler at opphevingen av disse pliktene skal skje for eksempel gjennom en kommisjon som sikrer at det skjer på en juridisk rett måte, understreket Tveterås.

Lønnsnivået

– Betydningen av den særnorske lønnsutviklingen kan ikke overvurderes. Derfor vil også denne næringa ha et lønnsnivå langt over konkurrentland. Samfunnet har sine krav til skatteinntekter fra bedrifter og bedriftseiere som er større enn i mange andre land. Det er bare bedrifter som kan bære disse kostnadene som kan overleve på sikt, sa utvalgslederen videre.

Han sier næringa må gis tillit og handlingsrom til å møte og tilpasse seg nye utfordringer.

– Politikerne bør være ydmyke i forhold til kompleksiteten i markedene, sier han.

Teknologi

– En lønnsledende norsk sjømatindustri må også være teknologiledende, sier Tveterås, som sier man har ei utfordring i å bruke og tilpasse teknologi fra andre sektorer.

– Men det vil kreve store ressurser fra industrien, la han til.

Omstilling

Utvalgslederen peker på at omstilling i næringslivet ikke er nytt.

– Siden krigen er mange arbeidsplasser flyttet på. Det har kostet smerte på kort sikt, men det har lagt grunnlaget for velferdsstaten. Vi foreslår endringer fordi de er nødvendige for å være konkurransedyktige og for at det skal skapes arbeidsplasser i framtida. Det er mulig å bake ei større kake for fiskeflåten og industrien. Men løsningene vil være forskjellige. Det er ikke én modell som passer for alle, mener han.

Fire måneders høring

Nå skal rapporten – som heter NOU:16 Sjømatindustrien – ut på fire måneders høring. Høringsfristen er i slutten av april. Etter det kommer regjeringas stortingsmelding om tiltak for å styrke sjømatindustrien. Den skal være klar ved neste årsskifte.

– Vi er opptatt av å høre alle stemmer i denne prosessen. Det er bred enighet om å behovet for å bedre lønnsomheten i sjømatindustrien. Da er det avgjørende at vi klarer å samle oss om tiltak som står seg over tid og sikrer forutsigbare rammebetingelser for næringen, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H).

– Styr unna skyttergravene!

– Det er utrolig viktig å styre unna skyttergravene. Denne næringa er for viktig til at dette skal bli en øvelse i å hoppe fra den ene skyttergrava til den andre. Vi har et felles mål i Norge om at fiskeressursene skal anvendes på en måte som gir størst mulig verdiskapning. Både Stoltenberg-regjeringa og vi har vært enige om at lønnsomheten må styrkes, sier hun videre.

– Sjømatnæringa er viktig for Nord-Norge, men også for resten av landet. Det er en av få norske næringer som er globalt ledende. Den vil bli enda viktigere for norsk økonomi i framtida, la hun til da hun hadde tatt imot utredningen.

Hun viste til at sjømatindustrien over år har slitt med dårlig lønnsomhet.

– Økt konkurransekraft gir trygge arbeidsplasser og verdier til fellesskapet. Sjømatindustrien er avhengig av lønnsomme bedrifter. Vi er i en situasjon der vi har mulighet til å omstille oss gjennom gjennomtenkt innsats. Denne utredningen er et godt redskap. Vi har mottatt et faglig innspill. Tida er inne for å fornye, forenkle og forbedre, framholdt fiskeriministeren.

Frihet

Utvalget ble satt ned av daværende fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (Ap) i mars fjor for å se på hvordan sjømatindustrien kan bli bli mer lønnsom.

Utvalgsleder Ragnar Tveterås sier at utvalget har hatt felles vilje til å gå inn i de vanskelige spørsmålene.

Utvalget anbefaler at næringsaktørene får økt frihet til å velge økonomiske organiseringsmodeller som er mest konkurransedyktige, innenfor miljømessige bærekraftige rammer og like konkurransevilkår.

– Jeg har opplevd hjerter som har banket varmt for hele kysten under arbeidet med dette, sier Tveterås.