Sortland videregående skole, avdeling Kleiva.
Sortland videregående skole, avdeling Kleiva. Foto: Inger Merete Elven

Bladet Vesterålen mener | Kutt på tvers av politiske mål

Forslagene til kutt i den videregående skolen i Vesterålen, går på tvers av overordnede politiske mål.

Torsdag ble fylkesrådet i Nordland enig om hvilke videregående-tilbud det ønsker å kutte. Bakgrunnen for kuttene er ifølge fylkesregjeringa at Nordland fylkeskommune får mindre å rutte med. Det er en sannhet med modifikasjoner. Uomtvistelig er det likevel at det blir færre nordlendinger i alderen 16 til 19 år – og dermed et redusert behov for klasser i videregående opplæring.

Fylkesrådet mener kuttlista er det beste alternativet i en vanskelig situasjon. Argumentet er at ved for eksempel å samle all landbruksfaglig utdanning til Mosjøen vgs. avd. Marka, så vil det fortsatt være et sterkt tilbud innen landbruksfag, men kun ett sted i fylket.

De siste årene har fylkeskommunen systematisk redusert utgiftene på alle fronter. Det har vært kuttet i frekvens på ferge- hurtigbåt og bussforbindelser, det har vært kuttet i den offentlige tannhelsetjenesten, og det har vært kuttet i videregåendetilbud.

Fylkesrådet er gitt tøffere rammer å drive innenfor, og det hjelper lite at regjeringa avviser at fylkeskommunene har fått mindre å rutte med. For kort tid siden ble det kjent at Nordland fylkeskommune er en av flere som fremdeles ikke har takket ja til å ta over de statlige fiskerihavnene. Årsaken er at fylkeskommunen enkelt og greit mener overføringene den tilbys for å ta over ansvaret, ikke står i stil med oppgaven som skal løses.

Samtidig er det fylkestingspolitikernes oppgave å ta ansvar. Selv innenfor trange rammer er det mulig å prioritere, og nedleggelsene som foreslås i Vesterålen påvirker ikke bare regionen, men hele nordfylket.

Fra både stortings- og fylkespolitikere er det utallige ganger uttalt at reiseliv og arktisk landbruk er noe som bør satses på. De naturgitte forholdene her i nord, med kalde og lange vintre og en frodig og vakker natur, er begge ingrediensene i et mangfoldig og sterkt landbruk og reiseliv. Da skulle en tro at det er naturlig å satse på dette også gjennom utdanning. Men som fylkesrådets innstilling viser er ikke dette tilfellet.

Reiselivsnæringa er i sterk vekst, og en sentral del av satsinga er god og lokal mat. Da trengs det dyktige kokker til å tilberede denne maten, og det trengs et kompetent og sterkt landbruk. Forutsetningene for å drive landbruk er svært forskjellig fra Kleiva til Marka, for ikke å snakke om at avstanden mellom skolene er betydelig. Slik er det også for andre utdanninger, der veien til nærmeste utdanningssted blir lengre. Det vil påvirke rekruttering av og gjennomføringsevne for elevene. Det er med gode grunner at det reageres – både blant elever, ansatte og i næringslivet.