Høsten neste år er det igjen lokalvalg. Men partiene bestemmer hvem som får stille som ordførerkandidater. (Illustrasjonsfoto)
Høsten neste år er det igjen lokalvalg. Men partiene bestemmer hvem som får stille som ordførerkandidater. (Illustrasjonsfoto)

Bladet Vesterålen mener | Valget

– På samme måte som at stemmeretten ikke er noe man skal ta lett på, er ikke valget noe man skal ta lett på heller.

Valgkampen er igang. I lokalavisene har man i flere uker allerede kunnet lese intervjuer og ikke minst leserinnlegg fra lokal–, fylkes-, og stortingspolitikere. Mens stortingspolitikerne snakker om de store linjene, er fylkes- og lokalpolitikerne mer opptatt av konkrete saker og alle gjennomslagene de har fått for sin politikk.

Stemmeretten er et privilegium som på verdensbasis ikke er alle forunt. Den har heller ikke alltid vært noen selvfølge i Norge, men har blitt kjempet fram til den almenne stemmeretten vi kjenner idag.

I Vesterålen mangler det ikke på aktuelle saker som velgerne kan ta stilling til ved å velge hvilket parti og hvilken kandidat de velger seg når de slipper stemmeseddelen ned i valgurna. Skolestruktur, infrastruktur, veier, eldreomsorg og eiendomsskatt er blant de mange temaene som det blant lokalpolitikerne hersker uenighet om.

Her spiller lokalavisene en stor rolle i å belyse de ulike sakene. Fordeler, ulemper og ikke minst konsekvenser av de ulike ønskene for lokalsamfunnet skal i ukene framover belyses og diskuteres i lokalpressen, men også på Facebook og på butikken. De mange diskusjonene om politikk er viktig, men sosiale medier kan tidvis føre til et dårlig klima i debattene. Her gjelder det å holde seg til sak, og ikke person, selv om det i lokalvalg kan oppfattes som like viktig.

På samme måte som at stemmeretten ikke er noe man skal ta lett på, er ikke valget noe man skal ta lett på heller. Hver stemme teller, om ikke annet for å gi et signal om hva man mener. Det finnes mange eksempler på at stemmer som ikke nødvendigvis har gitt seter i kommunestyre, fylkesting eller storting, har sendt tydelige signaler om at en del av befolkninga mener noe annet enn de fleste andre. Slikt utvikler politikken, noen ganger i rett – og noen ganger i feil retning. Stemmer som for noen tiår siden var å betrakte som radikale er i dag innflettet i det store flertallet av stemmer, her kan en nevne abort- og kvinnesak som gode eksempler.

De som velger å stemme, har også tilegnet seg retten til å mene. Når valget er over og kommunestyrene og fylkestingene er konstituerte, så kan de som satt hjemme på valgdagen ikke klage over utfallet. For de som vurderer å sitte hjemme kan en påminnelse om stortingsvalget i 1977 være på sin plass. Da klokka nærmet seg midnatt valgdagen var Kåre Willoch utpekt som valgets vinner og vordende statsminister, men 50 gjenglemte stemmer fra Nordland – til SV og Hanna Kvanmo – sikret et sosialistisk flertall, og Odvar Nordli fortsatte som statsminister. En kan bare tenke seg at de fra Nordland som stemte SV det året var fornøyde med valget sitt.

Vi går spennende uker i møte, med mange debattinnlegg, mange politiker- og velgerintervjuer, og mange gode diskusjoner rundt kjøkkenbordene. Men alt koker ned til hva vi gjør på valgdagen. Da bør alle levere sin stemme, også de som ikke klarer å velge. Det finnes blanke stemmesedler også.