Lederen i fylkesfiskarlaget, Jan Fredriksen fra Bø, sier seg enig i målet fiskeriminister Elisabeth Aspaker har uttrykt om å «bake kaka større» i norsk sjømatnæring gjennom Sjømatindustrimeldinga, som ble lagt fram fredag.

– Men dessverre følger det ikke med noen ny god oppskrift på hvordan det skal gjøres. Det er stort sett bare den gamle oppskriften som skal brukes om igjen, og det er lite imponerende, mener han.

Han er skeptisk til forslaget om å avvikle eller løse opp forpliktelsene til de industrieide trålerne.

Fredriksen mener at enkeltområder innenfor et fylke vil kunne falle mellom to stoler med hensyn til råstofftilgang, og kan oppleve stort tap av arbeidsplasser, hvis man regionaliserer leveringsplikten.

Kan trekke tilbake tillatelsen

– Forslaget om å ta bort bearbeidingsplikten er for så vidt greit, men bearbeiding er en integrert del av leveringsplikten og dette må ses i sammenheng. Det gjør ikke regjeringa, sier Jan Fredriksen.

Han synes regjeringa gjerne kan sette ned en kommisjon for å se på avvikling av aktivitetsplikten, slik fiskeriministeren vil.

– Men jeg vil minne om at ett av vilkårene som er knyttet opp mot aktivitetsplikten er at ervervstillatelsen kan trekkes tilbake, sier styrelederen.

Minsteprisen

Han reagerer på forslaget om å fjerne salgslagenes rett til å bestemme minsteprisen:

– Det er en helt unødvendig krigserklæring mot flåteleddet, sier Fredriksen, som mener dagens system fungerer helt utmerket.

Fredriksen henviser til at Råfiskloven har fungert i årtier og at den for bare ett år siden var betydelig modernisert. 

Megling

- Prinsippet om prisfastsetting har vært nedfelt gjennom årtier, og det har fungert meget godt, sier fiskarlagslederen.

Han viser også til at det bare noen få ganger har skjedd at partene ikke er blitt enige om minstepris, så uenigheten har gått til megling. Og han understreker at meglingsresultatet alltid har vært fulgt av salgslaget.

– Dette betyr at vi har en meget oppegående ordning. Den ønsker jeg å beholde, sier han.

Bakgrunnen for Sjømatindustrimeldinga er lav lønnsomhet i fiskeindustrien.

 

– Jeg er enig i at man må ta tak når lønnsomheten er dårlig, enten man er på sjø eller land, sier Fredriksen.

- Jeg er selvsagt tilfreds med at Regjeringen ikke tar videre forslaget fra et flertall i Sjømatindustriutvalget om å gå bort fra kravet om at den norske fiskeflåten skal være eid av aktive fiskere, sier Jan Fredriksen. Han har ingen tro på at det ville styrket industriens lønnsomhet.

Trålernes forpliktelser

Deltagerloven krever at bare aktive fiskere får ha fiskerettigheter.

Noen industriselskap har likevel dispensasjon fra kravet om å være aktiv fisker, og har fått konsesjoner for torsketråling for å kunne forsyne landanleggene sine med råstoff.

Disse konsesjonene er gitt med bestemte betingelser. Dette er betingelsene som nå er foreslått endret og fjernet.

  • Leveringsplikten skal sikre bestemte anlegg på bestemte steder tilførsel av råstoff fra selskapets trålere. Tilbudsplikt framkommer av forskrift om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse, hvor det heter at eieren skal tilby fartøyets fangst i overensstemmelse med de vilkår som er fastsatt i konsesjonsvilkårene for det enkelte fartøy. Av totalt 37 torsketrålkonsesjoner som er tildelt i Norge, er 21 tildelt med leveringsplikt, og av dem er 16 disponert av industriselskap.
  • Bearbeidingsplikten er landanleggenes plikt til å bearbeide fisk kjøpt av trålere med leveringsplikt. Kravet er at 70 prosent av fangsten som kjøpes i henhold til leveringsplikten skal bearbeides med filétering, panering eller fritering, røyking, eller tilvirkning til tørrfisk, saltfisk eller klippfisk.
  • Aktivitetsplikten er selskapets plikt til å drive industriell drift på stedet, og er et selvstendig vilkår som selskapet må oppfylle. Den omtales også som industriplikt. Rederiet Havfisk ASA er det eneste som har aktivitetsplikt, som forplikter selskapet til å ha aktivitet på landanleggene i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Kjøllefjord og Båtsfjord. Andre rederi har fått fritak fra aktivitetsplikten etter å ha inngått avtaler med kommunen aktivitetsplikten var knyttet til.

Det er et begrenset antall foretak som har fått tillatelse for torsketrålere med dispensasjon fra deltakerloven. Tre av dem er datterselskaper under Havfisk ASA, som eier Melbutrålerne. I tillegg er det Nergård AS. Trålerne til disse konsernene har leveringsplikt til egne fiskeindustrianlegg, men også til andre anlegg eller distrikter.

  • Havfisk ASA har fiskerett til mer enn hver tiende torsk i Norge. Rederiet eier blant annet også landanleggene på Melbu og i Stamsund, og leier dem ut til Norway Seafoods AS, som driver industrien.
  • Nergård AS har fiskerett til rundt hver tyvende torsk som fiskes i Norge, og har anlegg blant annet i Bø og på Værøy.

Trålerne med leveringsplikt har ikke noe forbud mot å levere frossen fisk i stedet for fersk. Dermed kan alle ferskfisktrålere i utgangspunktet bygges om til eller skiftes ut med frysetrålere. Men filetanleggene har behov for ferskt råstoff. Ved å legge om til en ren frysetråler kan leveringsplikten til bedrifter som bare kan ta imot fersk fisk derfor bli illusorisk.

Kilde: Nordland fylkeskommune, Fiskeridirektoratet