Advarer: Kommunedirektøren foreslår å fjerne hvilende nattevakt på Riarhaugen. – Da er det ikke lenger døgnbemannede omsorgsboliger, sier Frode Holdhus. Foto: Tor Johannes Jensen

– De visste at lånene ble tunge

HADSEL: – Det skulle satses på døgnbemannede omsorgsboliger, da kommunen fjernet 35 sykeheimsplasser. Med budsjettforslaget nå, blir ikke Riarhaugen døgnbemannet lenger, sier Frode Holdhus.

Han har vært pårørende i omsorgstjenesten i Hadsel i årevis. For to år siden skulle kommunestyret vedta en omsorgsplan for å bygge opp heimetjeneste og døgnbemannede omsorgsoliger, mens sykeheimene skulle bygges ned. Da tok han støyten og stilte seg i spissen for en eldreaksjon som samlet 1.500 støttespillere mot nedbygging av institusjonene.

Omsorgsplanen ble vedtatt likevel, til deres protester, og Hadsel sykeheim på Ekren ble lagt ned og revet, mens Thodebo åpnet med 20 plasser i døgnbemannede omsorgsboliger.

Nå foreslår kommunedirektøren å fjerne fire stillinger i heimetjenesten og legge ned nattevakta på Riarhaugen. Det er noen av føringene i budsjettforslaget for 2021. Holdhus trur nesten ikke det han ser.

– Nedbygging, ikke ombygging

– Vi ble fortalt om omlegging av tjenesten. Det som ligger i forslaget nå, er nedbygging, ikke ombygging. Jeg håper dette ikke blir vedtatt, sier han til Bladet Vesterålen.

Han viser til at det kommer til å bli flere gamle hadselværinger i årene som kommer. Og ikke minst flere ordentlig gamle, over 80 år.

– Det betyr at behovene blir større. Da går det ikke an å gjennomføre dette, sier han.

– Har skapt situasjonen selv

Han mener det må finnes andre løsninger på situasjonen – som han mener at politikerne og administrasjonen selv har skapt.

– De har bygd for mye, for raskt i en årrekke. Mange av investeringene de siste årene er gode og riktige. Men de som har vedtatt låneopptakene, måtte jo vite at pengene skulle betales tilbake. Måtte alt skje på en gang? spør Holdhus.

Mener politikerne visste

I år betaler Hadsel 35,6 millioner i lån og avdrag. Neste år vil det øke til 40,4 millioner, altså nesten fem millioner mer. I 2024 kommer kommunen til å betale nesten 50 millioner.

– Trodde de at det kom til å ordne seg selv? undrer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Er du ikke urettferdig nå – overføringen fra staten holder ikke følge med prisstigningen, eiendomsskatten må kuttes, og flyktningetilskuddet faller som en stein. Det kunne de vel ikke vite da de lånte penger?

– Det har jo ikke gjort situasjonen bedre. Men de visste at vi har ei regjering som ikke ville gi mer til kommunene, og at det ikke kom til å bli mer penger. Likevel har de investert hardt, svarer han.

Storfamilien

Holdhus sammenligner kommunen med en storfamilie med gamle, unger og folk midt i livet:

– Hvis storfamilien skal få det bra, må man skjøtte seg så det blir nok til alle og både de gamle og de yngste har det bra. Det er et stort ansvar. Nå er det ikke nok penger igjen, og så sier generasjonen med makta og ressursene at de eldste og barna ikke skal få det de trenger, oppsummerer han.

– Men det er jo de gamle og unge som er de store budsjettpostene. De midt i livet tar ikke opp så mye av budsjettet uansett, gjør de vel?

– De har bygget og driver flere bygg til egen glede og nytte. Så det er vel ikke helt riktig, svarer han.

– Uansett må belastningen i større grad fordeles på alle. Du har andre etater. De må også tåle kutt. Kuttene må fordeles så belastningen på de yngste og eldste ikke blir fullt så stor. Det har vært tradisjon for å kutte de to store sektorene, men det er helt urimelig at bare de skal tas, mener Holdhus.

Får henvendelser

Han forteller at han får mange henvendelser fra både pårørende og ansatte i omsorgstjenestene.

– De skjønner ikke at det er mulig å fjerne fire stillinger. De som jobber i heimetjenesten, jobber hardt og gjør fantastisk innsats for at det skal gå rundt, framholder Frode Holdhus. Han viser til at også helse- og omsorgssjef Marion Celius sier seg bekymret for om kuttet vil være forsvarlig.

Pårørende

– De som får det verre, er de som ikke har pårørende i nærheten. Det er de pårørende som må ta arbeidet når kommunen ikke gjør det. Det er rimelig at pårørende tar ansvar, men det er urimelig at kommunen nesten kalkulerer med at de skal ta på seg mer. Mange av dem sliter seg ut med å stille opp for sine, allerede nå, og de fleste er godt oppe i årene selv, tilføyer han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nattevakta

Det verste forslaget av alle i budsjettet er etter Holdhus' oppfatning å skulle fjerne hvilende nattevakt på Riarhaugen. Han var selv pårørende her før nattevakta ble innført.

– Da blir det usikkert og utrygt. Hva om det brenner, eller om en beboer blir veldig syk om natta? Beboerne i dag har betydelig lavere funksjonsnivå enn bare for få år siden. Riarhaugen er nok i praksis en sykeheim uten sykeheimbemanning. Da kommunen fjernet 35 sykeheimsplasser, skulle den satse på døgnbemannede omsorgsboliger. Men når nattevakta blir borte, er det ikke en døgnbemannet omsorgsbolig lenger, påpeker Frode Holdhus.

Konsekvensene

Han viser til at oppvekst og helse er kommunens to store lovpålagte oppgaver.

– Man bør sørge best mulig for dem før man setter i gang med andre oppgaver. Det kan være mye som er spennende å ta fatt i, og mye positivt. Men nå ser vi konsekvensene, som er harde kuttforslag. Jeg kan ikke tru at kommunestyret vedtar dette, sier Frode Holdhus.