Store Ulvøyholmen: Havørna seiler over havsulekolonien. Foto: Bjorn Eide

Frykter at havørna tar overhand

HADSEL: For annenhver havsule i det fredede Ulvøyværet, fant Bjørn Eide en havørn. Han frykter at den fredede rovfuglen på toppen av næringskjeden tar overhand. Forskerne mener at andre forhold truer sjøfuglene langt mer.

I mars hvert år kommer havsula for å hekke på Store Ulvøyholmen utenfor Ongstad på Hadseløya. I september forlater den hekkeplassen for å trekke sørover mot Vest-Afrika. Ungfuglene starter allerede i midten av august og svømmer sørover.

Kolonien flyttet fra Hovsflesa nord for Gimsøya på 1990-tallet, og Bjørn Eide har fulgt med på havsula i Ulvøyværet de siste 15 årene.

100 havsuler, 50 ørner

Store Ulvøyholmen: Havsula trekker sørover fra kolonien i september. Ungene legger ut på svøm noen uker i forveien. Foto: Bjorn Eide

Tidligere år har det vært så mange som 750 fugler på holmen før trekket startet. Da Eide var en tur i juli var antallet ganske normalt, men da han kikket innom foran sist helg, talte han bare rundt 100 havsuler igjen.

– Det kan være at trekket hadde startet allerede, understreker han. Men han har en frykt for at årsaken i hvert fall delvis kan være en annen:

– Jeg talte 34 havørner på den sida av holmen der jeg gikk med båten, men jeg anslår at det kan ha vært rundt 50 havørner totalt, forteller Bjørn Eide til Bladet Vesterålen.

Store Ulvøyholmen: Havørna overvåker havsula, men ifølge forskeren, prøver den seg ikke på voksne fugler og friske unger. Foto: Bjorn Eide

I så fall var det en havørn for hver andre havsule.

Holdt seg til reirene

– Da jeg nærmet meg med båten i juli, reagerte jeg på at det ikke var ei eneste havsule å se i lufta over holmen. Det pleier å være et kov av fugler. Men jo nærmere jeg kom, så jeg at det satte masse havørn der, og det virket som de presset havsula til å holde seg i reirene, så de ikke kom seg ut for å hente mat. Etter hvert som jeg nærmet meg holmen, lettet ørnene, og da gikk det ikke lenge før det var masse havsule i lufta, sier han.

Inntrykket hans er at ørna sitter på holmen og venter på at de voksne fuglene skal forlate reiret for å finne mat, så den kan gå i reirene og forsyne seg med unger.

– Det er ingen tvil om at vi har mye havørn nå, konstaterer Bjørn Eide.

Store Ulvøyholmen: Havsule med spor av menneskelig akvititet. Foto: Bjorn Eide

En av de største koloniene

Forskningssjef Svein-Håkon Lorentsen ved Norsk Institutt for Naturforskning forteller at det var 310 par på Store Ulvøyholmen ved siste telling for tre år siden.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Bestanden har ligget mellom 300 og 400 par og er en av de største koloniene vi har i Nordland, forteller han til Bladet Vesterålen.

Prøver seg ikke på friske havsuler

Lorentsen bekrefter at det er mye havørn, ikke minst ungfugl som ikke er territorielle og besøker fuglekolonier.

– Vi har observert godt over 100 havørn på noen lokaliteter. De vil nok kunne prøve seg på unge havsuler, men ikke når de voksne fuglene er til stede. En frisk ungfugl vil nok også være krevende, så store som de er nå. Men det er en viss dødelighet i kolonien, så havørna tar nok døde unger, og kanskje også syke ungfugler. Ungene gulper også opp mat når de blir skremt, så havørna finner seg mat der.

Store Ulvøyholmen: Havørna flokker til havsulekolonien. Foto: Bjorn Eide

Interaksjonen

– Kan det hende at havørna presser de voksne havsulene til å holde seg ved reiret så de ikke drar ut for å finne mat?

– Det kan nok hende uten at jeg skal si det for sikkert. Vi har ikke mye observasjoner av interaksjon i koloniene, svarer forskningssjefen.

– Andre trusler er større

Han avviser ikke at bestanden av havørn kan ha blitt så stor at den kan påvirke bestander av sjøfugl i negativ retning. Samtidig gjør han det klart at den ikke er noen stor trussel.

– Den skaper litt trøbbel i økosystemene, men det er andre faktorer som har sterkere påvirkning. Hovedårsaken til at bestander av sjøfugl går ned, er heller mangel på næring. Men vi veit at havørn kan forstyrre kolonier av sjøfugl og påvirke bestander så de ikke klarer å ta seg opp igjen, sier Lorentsen til Bladet Vesterålen.

Fredningen

– Diskuterer dere i fagmiljøet hvor stor bestanden av havørn kan bli før fredningen bør oppheves?

– Nei, det er ikke tema. Slikt må du snakke med Miljødirektoratet om. De har det overordnede ansvaret for forvaltningen.

I Miljødirektoratet er det heller ikke tema å oppheve fredning av havørn. Det ser man ikke som nødvendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er jo et slags naturlig system at når en bestand blir stor nok, kommer selvregulerende mekanismer som gjør at veksten stopper. Det handler både om tilgang på mat og territorier for hekking, forteller seniorrådgiver Arild Espelien i viltseksjonen hos Miljødirektoratet til Bladet Vesterålen.

Espelien viser også til at det ofte er unge havørner som flokker seg i perioder, fordi de ikke har egne territorier. Da er det ikke hekkefugler.

Han viser også til at havsula har økt i antall, mens flere andre bestander av sjøfugl har gått kraftig tilbake, og at det skyldes helt andre faktorer enn havørn.

– Man skal i utgangspunktet være forsiktig med å legge skylda på havørn for reduserte bestander av sjøfugl, mener han.

• Havsule er en stor og kvit sjøfugl som vanligvis påtreffes ute på det åpne havet. Den er på størrelse med gås og hekker i kolonier på klipper, brede berghyller i fjellet, i gresskledde skråninger eller på nakne eksponerte holmer; alltid nær storhavet. Den legger bare ett egg, som legges i april–mai. Ungen blir matet i reiret av begge foreldrene i tre måneder før den drar til havs og finner maten selv. Den er er ikke flygedyktig da, og må starte med å svømme sørover, mens den tærer på fettreservene. Havsula lever av fisk opp til 30 cm lengde som de fanger ved å stupdykke fra stor høyde. Det er anslått at det er rundt 6.000 par i Norge, og bestanden har vært i vekst, men veksten har stagnert noe de siste årene. Arten er fredet. Ulvøyværet, som er en av de viktige koloniene i Nordland, er vernet.

Kilde: Artsdatabanken

• Havørn er den største rovfuglen vi har i Norge og lever av fisk og sjøfugl. Arten ble fredet i 1968 etter at den var forsvunnet helt fra store deler av kysten sørover, på grunn av jakt og miljøgifter. I dag anslår Miljødirektoratet at vi har en bestand på nærmere 3.400 par. Ifølge anslag fra Norsk Ornitologisk forening kan nærmere halvparten av dem være i Nordland.

Kilde: Miljødirektoratet