Slik står det til i Nordland
Slik står det til i Nordland Foto: Nav

Flere uføre i Nordland

20.180 var på uføretrygd i Nordland ved utgangen av juni. Det er 13,4 prosent av befolkningen (18-67 år) i Nordland, 758 flere enn på samme tid i fjor – ei økning på 3,9 prosent, melder Nav.

Økningen er noe mindre i Nordland enn landet som helhet, hvor antallet økte med 4,4 prosent. I landet er det registrert 346.825 mottakere av uføretrygd, som utgjør en andel på 10,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år.

– Veksten i antall uføre må sees i sammenheng med aldringen av befolkningen og den store nedgangen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger, der en stor andel gikk over til uføretrygd, sier Cathrine Stavnes, direktør for Nav Nordland i ei pressemelding.

Økning blant yngre

Sammenlignet med for ett år siden var det økning i uføreandelen i alle aldersgrupper. Av Nordlands mottakere av uføretrygd, er en tredel i aldersgruppen 50 – 59 år.

For unge under 30 år har antall uføretrygdede mer enn fordoblet seg de siste 10 årene. Ved utgangen av første halvår 2019 er 2,7 prosent av unge mellom 18 og 29 år uføretrygdet.

Fjerdeparten

Det er store kommunevise forskjeller i andelen uføretrygdede. I ni av fylkets kommuner er det nedgang i uføreandelen, én kommune har ingen endring, mens øvrige kommuner har økning fra samme periode i fjor. Høyest andel uføre i prosent av befolkningen er i Ballangen med 24,6 prosent, mens andelen i Bodø er på 9,5 prosent.

Slik har det utviklet seg i Vesterålen. Dessverre forelå ikke tall fra Kvæfjord hos oss nå.
Slik har det utviklet seg i Vesterålen. Dessverre forelå ikke tall fra Kvæfjord hos oss nå. Foto: Kilde Nav

– Lokale arbeidsmarkedsforhold, utdanningsnivå og alderssammensetning forklarer noe av den geografiske variasjonen i antall uføre, sier Stavnes i pressemeldinga.

Slik har det utviklet seg i Vesterålen. Dessverre forelå ikke tall fra Kvæfjord hos oss nå.
Slik har det utviklet seg i Vesterålen. Dessverre forelå ikke tall fra Kvæfjord hos oss nå. Foto: Kilde Nav

Fra 2004 ble uføretrygden delt i en tidsbegrenset uførestønad og en varig uføretrygd. Ordningen med tidsbegrenset uførestønad varte fram til 2010, da den ble erstattet av arbeidsavklaringspenger. Tidsbegrenset uførestønad skulle fortrinnsvis gis til yngre personer med diagnoser der det var en viss sannsynlighet for at vedkommende kunne komme tilbake i arbeid.

Utviklingen i antall uføretrygdede fra 2004 og fram til i dag er sterkt påvirket av disse endringene i trygdeordningene. Endringene førte til at antall uføretrygdede i en periode var lavere enn det som ellers ville vært tilfelle, for så gradvis å normalisere seg i årene etter 2010.

Nye regler på AAP og økt overgang til uføretrygd

Den 1. januar 2018 ble det innført nye regler for arbeidsavklaringspenger. Målet med endringene er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere. Endringene påvirker først og fremst de som søker om å motta AAP fra 1. januar 2018 eller senere, men noen endringer vil også påvirke de som allerede mottar AAP. Endringene medførte at mange mistet arbeidsavklaringspengene i 2018. Denne utviklingen har fortsatt i 2019, melder Nav.  

Les mer om regelverksendringene for AAP fra 1. januar 2018 på nav.no/aap2018.