Det skriver FiskeribladetFiskaren om fiskeriminister Elisabeth Aspakers forslag om kompensasjon til lokalsamfunn der aktivitetsplikten blir avviklet for trålerrederier.

Mens noen krever at kompensasjonen for tapte forpliktelser bør være at trålkvoter går over til lokal kystflåte, er det pengeoverføringer som er i tankene til Aspaker.

Hun viser til at det finnes eksempler på kommuner som har fått kompensasjon for plikter som har opphørt.

Ett av eksemplene er Bø, der Nergård betalte 19 millioner kroner for å slippe industriplikten – eller aktivitetsplikten i 2014.

Les også: Sletter industriplikt

Les også: Sa ja til salg av industriplikten

- Men jeg håper kommisjonsarbeidet skal bringe oss fram til ei løsning slik at vi kan avvikle plikten, sier fiskeriministeren til FiskeribladetFiskaren.

- I tilfellene som har vært til nå, er det som oftest penger som har vært kompensasjonen. Så har kommunene brukt pengene på omstilling og næringsfond, sier fiskeriministeren, som likevel understreker at hun ikke skal forskuttere konklusjonene til en kommisjon.

Les også: – Arroganse, judaspenger og belønning til svikere

Trålernes forpliktelser

Deltagerloven krever at bare aktive fiskere får ha fiskerettigheter.

Noen industriselskap har likevel dispensasjon fra kravet om å være aktiv fisker, og har fått konsesjoner for torsketråling for å kunne forsyne landanleggene sine med råstoff.

Disse konsesjonene er gitt med bestemte betingelser. Dette er betingelsene som nå er foreslått endret og fjernet.

  • Leveringsplikten skal sikre bestemte anlegg på bestemte steder tilførsel av råstoff fra selskapets trålere. Tilbudsplikt framkommer av forskrift om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse, hvor det heter at eieren skal tilby fartøyets fangst i overensstemmelse med de vilkår som er fastsatt i konsesjonsvilkårene for det enkelte fartøy. Av totalt 37 torsketrålkonsesjoner som er tildelt i Norge, er 21 tildelt med leveringsplikt, og av dem er 16 disponert av industriselskap.
  • Bearbeidingsplikten er landanleggenes plikt til å bearbeide fisk kjøpt av trålere med leveringsplikt. Kravet er at 70 prosent av fangsten som kjøpes i henhold til leveringsplikten skal bearbeides med filétering, panering eller fritering, røyking, eller tilvirkning til tørrfisk, saltfisk eller klippfisk.
  • Aktivitetsplikten er selskapets plikt til å drive industriell drift på stedet, og er et selvstendig vilkår som selskapet må oppfylle. Den omtales også som industriplikt. Rederiet Havfisk ASA er det eneste som har aktivitetsplikt, som forplikter selskapet til å ha aktivitet på landanleggene i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Kjøllefjord og Båtsfjord. Andre rederi har fått fritak fra aktivitetsplikten etter å ha inngått avtaler med kommunen aktivitetsplikten var knyttet til.

Det er et begrenset antall foretak som har fått tillatelse for torsketrålere med dispensasjon fra deltakerloven. Tre av dem er datterselskaper under Havfisk ASA, som eier Melbutrålerne. I tillegg er det Nergård AS. Trålerne til disse konsernene har leveringsplikt til egne fiskeindustrianlegg, men også til andre anlegg eller distrikter.

  • Havfisk ASA har fiskerett til mer enn hver tiende torsk i Norge. Rederiet eier blant annet også landanleggene på Melbu og i Stamsund, og leier dem ut til Norway Seafoods AS, som driver industrien.
  • Nergård AS har fiskerett til rundt hver tyvende torsk som fiskes i Norge, og har anlegg blant annet i Bø og på Værøy.

Trålerne med leveringsplikt har ikke noe forbud mot å levere frossen fisk i stedet for fersk. Dermed kan alle ferskfisktrålere i utgangspunktet bygges om til eller skiftes ut med frysetrålere. Men filetanleggene har behov for ferskt råstoff. Ved å legge om til en ren frysetråler kan leveringsplikten til bedrifter som bare kan ta imot fersk fisk derfor bli illusorisk.

Kilde: Nordland fylkeskommune, Fiskeridirektoratet