I fjor høst kom gladmeldinga alle med interesse for Hurtigruta hadde ventet på i mange år: Staten går inn med 40 millioner kroner som en tredel av finansieringa for et vernebygg rundt det landsatte MS «Finnmarken» fra 1956 og den bevarte seksjonen av DS «Finmarken» fra 1912.

Målet er å åpne et helt nytt museum med ny og moderne utstilling på Hurtigrutas fødselsdag 2. juli i 2018. Selve vernebygget skal kunne stå ferdig i slutten av 2017.

Selve vernebygget bygges av Hadsel kommune, mens stiftelsen Hurtigrutemuseet står for restaureringen av MS «Finnmarken» og DS «Finmarken»-seksjonen.

Masterplan

I fjor høst engasjerte Museum Nord firmaet SixSides for å jobbe fram en såkalt masterplan for vernebygget.

– Skipet fra 1956 vil stå i sentrum for et stort og moderne anlegg som vil bety mye for landsdelens identitet, reiseliv og det lokale næringsliv. Reisende får en destinasjon som forsterker Nordland og Nord-Norges attraksjonskraft, heter det i masterplanen.

Den ble presentert for inviterte gjester søndag og legger opp til et museum som kommer til å bli spektakulært, med MS «Finmarken» og DS «Finmarken»-seksjonen som sentrum.

– Arkitekten har ikke tegnet bygget ennå, men tanken er at man skal kunne se hele skipet når man kommer både fra Børøya og fra sjøen. Og på vinterstid vil det være lyssatt, sier Sten Magne Engen fra Museum Nord, som presenterte planen søndag.

Vil koste 50 mill.

– Men selv om vernebygget er finansiert, er det bare tak, vegger og gulv. Innholdet med nye utstillinger vil koste 50 millioner kroner til og er ikke finansiert, tilføyer han. Omtrent halvparten trengs til restaurering og den andre delen til nye utstillinger, som Museum Nord har regien for.

Så langt er det skaffet til veie åtte millioner kroner fra sponsorer og givere.

– Vi håper stat og fylke vil være med her også, sier Engen.

Men han har god tro. Hurtigrutemuseet ble en del av Museum Nord fra nyttår i fjor, og nå er det museumsforetaket som driver, selv om stiftelsen Norsk Hurtigrutemuseum fort­satt eier samlingene.

Den store fortellinga

 

Planene for det nye museet har fått sin hovedform.

– Det særegne ved historien om utviklingen og driften av skipene er opplagt materiale å formidle. Mer interessant er det å sette hurtigrutene inn i en større fortelling om kystfolkets historie. Ved å presentere samspillet mellom landsdelens båthistorie, utviklingen av navigasjon, kartlegging, fyr og merking, kampen for nordnorsk næringsliv, fiskeri, havneutbygging og nye steder og aktiviteter langs kysten, stiger det frem en erkjennelse av hurtigrutens betydning som skyttel som binder veven av mennesker og lokalsamfunn sammen, skriver masterplanen.

Vannspeil

– Man skal kunne gå rundt hele «Finnmarken» og blant annet ha inngang rett inn i maskinrommet og det ene lasterommet, forteller  Sten Magne Engen.

I lasterommene skal filmprojiseringer og spesielle gjenstander fortelle viktig historie.

Og i vannlinja på det klassiske hurtigruteskipet skal det skapes et nytt «vannplan» av glass, der publikum skal kunne gå omkring. Under glass-skillet blir det et undervannspreg. Her vil temaene være Hurtigrutas samfunnsmessige betydning og skipenes egenskaper, og over vil det være mer personlige historier.

Omkring i egne «fraktkasser» skal det være miniutstillinger om utvalgte tema, og skipsmodellene som i dag står i museet, vil settes opp på stiliserte bølger. Installasjoner som minner om skjær og strømvirvler vil inneholde egne utstillinger.

Innganger

På bakkeplan er det tegnet inn resepsjon, butikk og en filmsal – og en rekonstruksjon av styrerommet fra Vesterålske.

I andre etasje skal man komme inn til «Finmarken»-seksjonen, og se temporære utstillinger.

I tredje etasje blir det blant annet kafé om bord på selve gamle «Finnmarken». Og det blir egne utstillinger i lasterom og lugarer.

Skal løfte museet

– Dette blir et fantastisk løft, og dette skal vi få til. Vi skal løfte museet både besøksmessig og økonomisk. Det skal bli et museum folk vil valfarte til, og som skal henvende seg også til dem som ikke har den sterke kjennskapen til Hurtigruta fra før, sier direktør i Museum Nord, Geir Are Johansen, til Bladet Vesterålen.

Han tror økonomien skal komme på plass:

– Det er kysten som har bygd Norge, og det er ei viktig historie å formidle. Det tror jeg mange ser. Også aktuelle sponsorer. Hurtigruta kan godt være en kjerne i et nordnorsk sjøfartsmuseum, i samarbeid med miljøer i Bodø og Tromsø.