Pressekonferanse: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen la fram regjeringas forslag til langtidsplan for Forsvaret (LTP) fredag. Bakke-Jensen følger ikke anbefalinga i forsvarssjefen fagmilitære råd (FMR). Foto: Skjermdump / regjeringen.no

Her er regjeringas langtidsplan: Bakke-Jensen trosser forsvarssjefen

ANDØY: Regjeringa har ikke fulgt forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens anbefalte alternativ. Det ble klart da langtidsplanen for Forsvaret ble lagt fram fredag.

Både forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og statsminister Erna Solberg (H) stilte på pressekonferansen om den nye langtidsplanen fredag.

Der ble det klart at regjeringa ser for seg å øke bevilgningene over forsvarsbudsjettet med rundt to milliarder kroner hvert år fram mot 2028. I dag er forsvarsbudsjettet på om lag 63 milliarder kroner. Med regjeringas forslag vil dette gradvis økes opp mot i underkant av 80 milliarder kroner.

Les også
Rystet Andøy-ordfører: – Vi skal fortsatt være i ørkenvandring

Hovedpunktene

Langtidsplanen har fått navnet «Vilje til beredskap – evne til forsvar». Dette hovedpunktene:

• I 2024 skal Forsvaret ha 550 flere årsverk enn i dag. Dette skal økes til 2200 flere i 2028.

• I første omgang må forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen nøye seg med én ny hærbataljon i nord, med rundt 500 soldater. Flere av disse vil være vernepliktige, som det skal bli 700 flere av innen 2024.

• Flere norske ungdommer som ønsker seg inn i Forsvaret må forberede seg på 16 måneders tjeneste i stedet for 12.

• Fregatten KNM Helge Ingstad erstattes ikke.

• Det skal anskaffes nye stridsvogner fra 2025.

• Det blir fire nye ubåter, men først mot slutten av 2020-tallet.

• Bell-412 helikoptrene skal erstattes med nye helikopter til Forsvarets Spesialstyrker.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

• Kystvakta tilføres ikke nye skip.

• Regjeringa snur ikke i spørsmålet om nedleggelse av Andøya flystasjon.

Les også
– Dette er jo en gledens dag!

Nevner knapt Andøya

Forsvarssjefen har foreslått at Andøya flystasjon videreføres i beredskap, som en såkalt «reservebase».

Regjeringa omtaler som ventet knapt basen på Andenes.

– Vedtaket om å legge ned Andøya og Bodø ligger fast, men det prioriteres noe midler til strengt nødvendig vedlikehold av kritisk infrastruktur etter at basene er lagt ned for bedre å kunne understøtte og motta allierte forsterkningsstyrker, går det fram.

Forsvarssjefen ønsket for øvrig å øke fra fem til seks maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon. Men det legges ikke opp til å kjøpe flere enn de fem som hittil er bestilt, som som skal stasjoneres på Evenes.

Kystvakta

Les også
– Det regjeringa vil beholde, er jo Andøya flystasjon i sin helhet

Dette sier langtidsplanen om Kystvakta:

• Kystvakta videreføres med tre hovedtyper fartøyer; fire havgående kystvaktfartøyer med helikopterkapasitet, seks havgående fartøyer og fem kystnære fartøyer.

• To av de havgående fartøyene er tilført som en konsekvens av at Kystvakta har overtatt det operative ansvaret for statlig slepeberedskap.

• Alle de seks havgående fartøyene inngår dermed i både slepeberedskap og ordinær kystvaktpatruljering.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Alliert mottak

Regjeringa har tidligere antydet at Andøya flystasjon skal få en rolle innen alliert mottak. Men det framgår svært lite om dette i langtidsplanen.

– Norge blir mer avhengig av alliert samarbeid. Alliert nærvær i det daglige, samt tettere og mer forpliktende støtte og forsterkning i hele krise- og konfliktspekteret fra nære allierte, blir stadig viktigere forutsetninger for ivaretakelsen av norsk sikkerhet. Bilaterale og flernasjonale samarbeidsstrukturer får større betydning enn tidligere. Det må tas høyde for at lokale episoder og hendelser raskt kan eskalere og spre seg til et større geografisk område og til flere domener. For eksempel kan Russland aktivere en utvidelse av bastionforsvaret og dermed true både norsk territorium og de transatlantiske forsyningslinjene, skriver regjeringa.

– Forsvaret av Norge er ikke kun basert på NATOs reaksjonsstyrker. Norge må også basere seg på å motta forsterkningsstyrker fra nære allierte. NATOs samlede reaksjon militært kan ta tid og forsterkning av andre områder kan bli prioritert foran norsk territorium. I en slik fase er det forpliktende operativt samarbeid med nære allierte, sammen med nasjonal innsats, som vil forsvare Norge. Derfor er et styrket nasjonalt forsvar med interoperabilitet med nære allierte og kapasiteten til alliert mottak avgjørende for norsk sikkerhet, påpeker regjeringa.

Mellom C og D

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ba som Bladet Vesterålen tidligere har omtalt regjeringa vurdere fire alternativer for løsninger for Forsvaret, som han kalte A, B, C og D. Han var tydelig i sin anbefaling, som var alternativ A.

Regjeringa har ifølge Aftenposten lagt seg et sted mellom alternativ C og D – noe kilder innad i regjeringa skal ha opplyst til avisen.