Filmvisning: Berit Voktor, Kari Mortensen, Knut Erik M. Harjang, Tone Grøttjord-Glenne og Sarah Winge-Sørensen deltok i paneldebatten, i tillegg til Geir Jensen. Foto: Sverre Idar Lakså

– Historien kunne vært fra Sortland

SORTLAND: – Historien i filmen «Alt jeg er» har mye til felles med de problemene elever jeg snakker med har, sa helsesykepleier Berit Voktor etter førpremieren.

Mandag kveld var 220 ansatte i skoler og barnehager i Sortland samlet på Kulturfabrikken, der de fikk se førpremieren på filmen «Alt jeg er».

– Det var en sterk film, og den understreker hvor viktig det er at vi som jobber i barnehager og skoler følger med og slår alarm om noe ikke er som det skal være, sier styrer i Eidsfjord barnehage, Ilen Reinholtsen, til Bladet Vesterålen.

Om livet etter overgrepene

Filmen handler om Emilie (18), som fra hun var åtte til hun var 12 ble utsatt for seksuelle overgrep av stefaren. Etter ei straffesak ble stefaren dømt til fengsel, og Emilie ble av ulike grunner plassert i fosterhjem. Da hun er myndig flytter hun tilbake til sin biologiske mor, men får ikke snakke med stesøsknene om hvorfor faren deres er i fengsel. Mora har bygd en identitet uten den vonde historia om Emilie og stefaren. Filmen handler om Emilies inntreden i voksenlivet, samtidig som hun må ta et oppgjør med fortida.

– Enorm respons

– Vi hadde reservert kinosalen Lanterna, for vi ventet kanskje 20-30 påmeldte. Til slutt var over 220 påmeldte, og vi måtte reservere Møysalen i stedet, sier helse- og omsorgssjef, Sture Jacobsen.

Etter filmen var vist, samlet han et knippe personer med nøkkelroller i helse- og oppvekstsektoren til paneldebatt om filmen og utfordringene den tar opp.

– Dette var uten tvil ei gjenkjennbar historie, og den viser hvordan mennesker opplever tida etter et alvorlig traume. Et slikt traume kan sette varige spor, og derfor er det viktig å legge inn en innsats så tidlig som mulig, sier Geir Jensen, som er psykiatrisk leder i Sortland kommune.

Også helsesykepleier Berit Voktor kjente igjen elementene i Emilies historie.

Lærerikt: Helene Arntzen (t.v.) og Ilen Reinholtsen setter pris på slike fagkvelder. Foto: Sverre Idar Lakså

– Jenta i filmen kunne vært en av de elevene som jeg har snakket med, for det var mye likt, sier Voktor.

Viktig å fange opp signaler

Hun trakk fram viktigheten av at ansatte i barnehager og skoler fanger opp signalene som får en til å stusse.

Både hun og filmskaperne, regissør Tone Grøttjord-Glenne og produsent Sarah Winge-Sørensen roset de frammøtte.

Vanskelig: – Å fange opp signalene er det vanskeligste, sier Jonny Fredriksen, her sammen med Heidi Aronsen og Helene Verlo. Foto: Sverre Idar Lakså

– Det er utrolig bra at så mange deltar. Det viser at man her i kommunen tar overgrep på alvor, sier Winge-Sørensen.

Det kom også spørsmål om hvordan mora til Emilie ikke kunne vite om overgrepene som foregikk.

– I veldig mange tilfeller sier den uskyldige foresatte at de ikke har kjent til overgrepene. Det kan også være vanskelig å erkjenne for seg selv at noe slikt foregår, sier Kari Mortensen, leder for Vesterålen barnevern.

Hun la til at det derfor er viktig at de ansatte i skoler og barnehager er på hugget hele tida.

– Du ser det ikke før du tror det, og det er også viktig å ha med seg at det ikke finnes noen mal på hvem som er overgripere. Det kan være hvem som helst.

Mortensen trekker også fram at det nå gjøres et veldig godt forebyggingsarbeid i Sortland, der Æ e mæ-prosjektet følger ungene fra fødsel til de er ferdige som russ.

– Utdanner russen

I forkant av russetida får elevene besøk av kommuneadvokat i Sortland, Knut Erik Marthinussen Harjang.

– Det er dessverre slik at det skjer flere overgrep i russetida, og derfor prøver jeg å gjøre ungdommene bevisst blant annet på hva som definerer en voldtekt, og ikke minst konsekvensene det fører med seg, både for offer og gjerningsperson.

Harjang sier han opplever at det for mange elever er nytt hva som omfattes av voldtekts-begrepet.

I filmen om Emilie, får man også vite at stefaren etter hvert kommer ut av fengsel, og at det er vanskelig for Emilie å få et besøksforbud på plass.

– Prinsippet i norsk lov er at når man er ferdigsonet har man gjort opp for seg. Samtidig er det viktig å huske på at som overgriper blir man ilagt restriksjoner. Man får ikke studere hva man vil, og man får ikke reise hvor man vil, for å nevne noe, sier Harjang.

Må fortsatt stå på

Æ e mæ-prosjektet har pågått lenge i Sortland, og til våren skal man i gang med Æ e mæ Vesterålen. Sortland kommune ble nylig tildelt Dixi-prisen for dette arbeidet.

– Det har stor betydning for folkehelsa. Samtidig er vi på langt nær i mål, og vi må erkjenne at det tar tid. Målrettet arbeid på alle plan er nøkkelen for å lykkes med dette prosjektet, sier Sture Jacobsen.

– Det var en sterk film, som gjorde inntrykk. Jeg synes det var godt sagt at vi må tørre å tro før vi kan se det, sier Ilen Reinholtsen

– Det er viktig å utdanne ungene, også i barnehagen. Lære dem hva som er greit og hva som ikke er greit, sier Helene Arntzen.

– Å se signalene er det vanskeligste, uten tvil. Da er det bra at Sortland kommune tar dette på alvor, og samler ansatte i skoler og barnehager til en slik fagkveld. Det er en viktig jobb, og det viser viktigheten av at ungene lærer å sette grenser, sier Jonny Fredriksen.