Trosser været: En korpsmusiker lar seg ikke stoppe av stivfrosne fingre og regn på tvers når nasjonaldagen kommer. Janne Bråten lar bare være å sjekke værvarslet. Foto: Tor Johannes Jensen

Janne stålsetter seg før 17. mai: – Jeg tør ikke se værmeldinga

Hun har sovnet på kino, frosset på fingrene og bruker dagen til å gå 15 kilometer. Janne gleder seg til nasjonaldagen, men tør ikke å se værmeldinga.

Nasjonaldagen nærmer seg, og Janne Bråten har gjort klar den grønne uniformsjakken til Melbo musikkforening. Hun har en følelse av at det er den hun må bruke når hun tørner ut 17. mai i år. Klarinettisten gleder seg til kilometervis med marsjering, musikk og moro.

– Det er best å spille i bunad, for da slipper jeg å skifte seinere. Men når det er dårlig vær, bruker jeg uniformen.

– Har du sjekket værmeldinga?

– Det tør jeg ikke, smiler hun.

Fingertuppene

Det sies at klarinettistene har det aller verst når de marsjerer ute i vind og blest. Det mener Janne også.

– Jeg har frosset mye på fingrene gjennom årene. Vi kan ikke bruke hansker, eller vi må i hvert fall ha avklipte fingertupper, forteller hun.

For å kompensere har hun et regntrekk til instrumentet og gjemmer fingrene også under det.

Det er ikke bare fingrene som krever sitt når temperaturen kryper under fem grader og regnet holder på å ta fast form. Da må det blåses hardere.

– Når instrumentet blir kaldt, kan det bli litt pip, smiler hun.

Sovnet i uniformen

Mens andre lader opp til grunnlovsdagen med en lang og god frokost, er musikantene kvilelaust i sving fra oppmøte på Melbu torg klokka kvart på åtte. Da spiller de ved bautaen, før de skynder seg til punktspilling på løpende band i Parkveien, Oksgjerdet og Seljeveien. Innimellom klarer de å kose seg med servering hos veteranene Arild og Bodil Reinstad og en frokost på Havsula. Men de må rekke barnetoget på formiddagen, ferga over fjorden for å spille på Strønstad, marsjering til Melbu torg, borgertog, og spilling i samfunnshuset.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Da jeg spilte i skolekorpset var det gratis kino på kvelden. Jeg var så utslitt at jeg brukte å sovne der, med uniform og alt, ler hun.

Trosser været: En korpsmusiker lar seg ikke stoppe av stivfrosne fingre og regn på tvers når nasjonaldagen kommer. Janne Bråten lar bare være å sjekke værvarslet. Foto: Tor Johannes Jensen

Korpsmedlemmer som teller skritt, passerer glatt 22.000 i løpet av nasjonaldagen.

Oppringt

Hun har en lang karriere med frosne fingre og slitne føtter. Egentlig helt fra hun startet i Melbu drillkorps som seksåring. Da var det en iskald drillstav som skulle handteres. Fire år seinere ble det skolemusikken og klarinetten, inntil hun flyttet til Oslo som 19-åring og hadde 15 år nesten uten spilling, bortsett fra én nasjonaldag med Torshov Janitsjar.

Men da familien flyttet til Stokmarknes i 2013, kom telefonen fra Melbu musikkforening.

– Det var de som ringte først, ler hun når hun skal forklare hvorfor hun ikke ble innrullert i korpset på Stokmarknes. Når sant skal sies, var hun med Stokmarknes musikkforening også et år. Men å spille med begge, ble i meste laget.

– For meg blir ikke 17. mai helt noen familiedag. Det er nok en sånn egodag, ler Janne. Men familien bruker å møte opp når hun spiller.

Og det er verd hvert pust og hvert skritt hun tar:

– Jeg blir i veldig godt humør av å spille. Selv når jeg er sliten før øving, gir det energi. Så etter øvelse går jeg og nynner på melodiene, forteller hun.

Etterlysning

I dag er de bare tre på klarinett i Melbo musikkforening. Det er én på hver stemme. Hun ønsker at flere blir med. For det er jo så artig.

– Jeg var jo nesten på bar bakke da jeg begynte på igjen selv etter at jeg hadde latt klarinetten ligge i mange år. Men det kom fort tilbake, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Høydepunktene er egentlig prosjektkonsertene musikkforeningen gjør fra år til år. Men så er det jo sjarmen med å komme seg ut, da:

– De årene jeg ikke har spilt på 17. mai, er det noe som har manglet. Dagen blir ikke ordentlig uten at jeg er med, sier hun.

Og det kan nok folk flest skrive under på. Uten korpset blir det stusslig.

– Så jeg gleder meg uansett vær, sier Janne Bråten.

Men værmeldinga tør hun ikke å sjekke.

Bladet Vesterålen tar gjerne imot bilder fra DIN feiring av 17. mai i Vesterålen, Lødingen og Kvæfjord! Send bilde til red@blv.no