Svikt i sildas matfat gir svikt i sildbestanden. Arkiv
Svikt i sildas matfat gir svikt i sildbestanden. Arkiv Foto: Bjørn Atle Eide

Silda rømmer nord – og minker i mengde

– Varmere hav fører til mindre mat for sildlarvene – blant dette rødåte. Sildlarvene vokser saktere enn normalt, og har større risiko for å bli spist av andre arter. I neste omgang minker gytebestanden av norsk vårgytende sild (nvg-sild), sier havforsker Reidar Toresen.

I en nylig publisert forskningsartikkel iFish & Fisheries har Toresen sammenligna svingningene i havtemperaturen med utviklinga i gytebestanden for nvg-silda.

– Vi har tidsserier som viser sammenheng mellom havtemperaturen og størrelsen på gytebestanden. Russiske havforskere har målt temperaturen i Barentshavet i mer enn 100 år – i det såkalte Kola-snittet. Sammenligner man temperatursvingningene fra år til år med endringene i mengden med gytende sild, var det en klar sammenheng fram til år 2000. Når temperaturen gikk opp, var det også god rekruttering til gytebestanden. Det var også en tilsvarende sammenheng mellom fallende temperatur og gytebestanden. Unntaket var årene etter kollapsen i sildebestanden på slutten av 1960-tallet, forteller Toresen.

Brå endring

Etter årtusenskiftet endret det seg, og det er ikke lenger samme forhold mellom temperatur og størrelsen på gytebestanden.

– Temperaturen har økt jevnt og trutt de siste årene, men etter år 2000 har det nesten ikke vært sterke årsklasser med nvg-sild. Unntaket er 2004-årsklassen, som var ganske sterk. Etter dét har rekrutteringa vært dårlig – det er nesten som om noen slo av en bryter, sier Toresen.

{{imageLeft}}

Svingninger i gytebestanden (rød linje) og middelverdi for årstemperaturen i Kola-snittet i Barentshavet (blå linje). (Illustrasjon
Svingninger i gytebestanden (rød linje) og middelverdi for årstemperaturen i Kola-snittet i Barentshavet (blå linje). (Illustrasjon Foto: Havforskningsinstituttet)
arktiske havstrømmer.  Kolasnittet strekker seg fra Kolafjorden og til 75 grader nord.
arktiske havstrømmer. Kolasnittet strekker seg fra Kolafjorden og til 75 grader nord. Foto: Havforskningsinstituttet
Opplisting av endring i bestanden dyreplankton som havforskerne har målt i sine planktontrekk – og som har sammenheng med temperatrursvingninger.
Opplisting av endring i bestanden dyreplankton som havforskerne har målt i sine planktontrekk – og som har sammenheng med temperatrursvingninger. Foto: Klipp fra forskningsrapporten

Mindre mat

Sammen med forskerkolleger ved Havforskningsinstituttet har han undersøkt om flere faktorer enn temperaturen kan ha ført til svekket rekruttering av sildbestanden.

– Vi fant ut at det har blitt mindre dyreplankton i leia der sildelarvene driver. Blant disse er rødåta en av de viktigste. Dermed blir det mindre mat på sildelarvene. Da sulter de enten i hjel, eller blir spist av andre arter fordi de ikke er sterke nok til å rømme unna. Vi ser også at makrellen spiser mye sildelarver, sier Toresen.

{{imageLeft}}

Best i nord

Mens Møre-feltene var viktigste gyteområder for nvg-silda, gyter den nå i tre hovedområder – på Mørebankene, Haltenbanken utafor Trøndelag og i områdene utenfor Lofoten, og Toresen understreker at det rekrutteres fisk til gytebestanden hvert år.

Dødelighet

– Det ser ut til at gytinga skjer i samme grad som tidligere, men vi ser at en stor andel av avkommet dør som larver og yngel. Sildelarvene driver med kyststrømmen og havner til slutt i Barentshavet. Yngel fra de midtre og nordlige områdene, Halten og Lofoten, klarer seg best gjennom den første livsfasen. Jo lenger sør silda gyter, jo flere larver og yngel bukker under på vei til oppvekstområdene i Barentshavet. Det er i sør vi har observert størst nedgang i planktonmengde. Dette er en ny situasjon, og vi venter fremdeles på den store årsklassen som igjen kan løfte bestanden til nye høyder, avslutter Toresen.

{{imageLeft}}

Havet

Gunnar Sætra har skrevet nyheten basert på et arbeid av havforskerne Reidar Toresen, Hein Rune Skjoldal, Frode Vikebø og Monica Bente Martinussen: «Sudden change in long-term ocean climate fluctuations corresponds with ecosystem alterations and reduced recruitment in Norwegian spring-spawning herring (Clupea harengus, Clupeidae)»

Midt i september er «The Ocean» tema i en konferanse hos Havforskningsinstituttet.