– Det er er trist at hovedfokus hos mange aktører blir motstand mot det som endres, sier sjefen for Luftforsvaret, Tonje Skinnarland.
– Det er er trist at hovedfokus hos mange aktører blir motstand mot det som endres, sier sjefen for Luftforsvaret, Tonje Skinnarland. Foto: Fredrik Sørensen

Sjefen for Luftforsvaret kritiserte «motstandskampen» i Forsvaret

ANDØY: Sjefen for Luftforsvaret mener motstanden mot nedleggelse av militære baser er ei stor verkebyll i den daglige driften. – Det er forferdelig trist og krevende å utøve lederskap i en slik situasjon, uttalte hun på Omstillingskonferansen 2019.

13. mars ble Omstillingskonferansen 2019 arrangert i Oslo Militære Samfund. Tema var endringene i militære kjerneoppgaver.

Sjefen for Luftforsvaret, Tonje Skinnarland, var en av deltakerne. Hun snakket blant annet om beslutningen om å konsentrere Luftforsvarets virksomhet i Nord-Norge til Evenes.

Luftvern

Skinnarland pekte på behovet for luftvern.

– Det vi står overfor er et omfattende volum av presisjonsstyrte våpen, som kan komme fra ulike vinkler, på veldig kort varsel, sa Skinnarland, og viste til at det er snakk om en mengde som ikke gjør forskjell på om det dreier seg om ett eller flere steder.

– Du må beskytte og sikre der du er, sa Skinnarland.

Hun la til at logikken med spredning for å unngå å samle alle eggene i en kurv etter hennes syn er snudd.

– Vi står overfor noe som krever at vi faktisk beskytter oss der vi er. Det er svært kostnadskrevende og bemanningsintensivt, sa hun.

Skinnarland slo fast at det er et større fagmilitære rasjonale bak å konsentrere seg med tilstrekkelig sikring og beskyttelse, med effektiv understøttelse, for å produsere og levere luftmakt.

– Det blir et dårligere kost-nytte-regnskap av spredning. Om det skulle være en, to eller ti baser som er tilstrekkelig for å hindre konsekvenser av et angrep blir en teoretisk diskusjon, sa hun.

«Motstandskampen»

Skinnarland kom også med kritikk mot miljøer og samfunn som har kjempet mot nedleggelse av baser.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er er trist at hovedfokus hos mange aktører blir motstand mot det som endres, når det stakes ut helhetlige politiske beslutninger om videreutviklinga av Forsvaret, sa Skinnarland.

– Det er krevende å stå i det når det handler mer om å snu beslutninger om nedleggelse av baser enn hva vi skal oppnå med strategiske beslutninger som er tatt for å oppnå operativ evne til beskyttelse av samfunn og befolkning. Det gjør meg trist, sa hun.

Skinnarland omtalte dette som en motstandskamp som preger Forsvarets ansatte. Hun slo fast at det skaper stor frustrasjon, og at det tapper fokuset på å løse oppdrag.

– Det er forferdelig trist og krevende å utøve lederskap i en slik situasjon. Men det kommer også lederskap veldig avgjørende til kraft i hvordan vi kommuniserer til våre egne, sa Skinnarland.

– Jeg gremmes

Pensjonert flaggkommandør, Jacob Børresen, har kommentert Skinnarlands uttalelse på Facebook. Han er sterkt uenig med sjefen for Luftforsvaret.

– Det er heldigvis sjelden vi er vitne til at en av Forsvarets sjefer for åpen scene uttale seg så til de grader mot bedre vitende, i et ytterst pinlig forsøk på å forsvare Regjeringens forsvarspolitiske disposisjoner, som Sjef Luftforsvaret gjør i dette forsøket på å forsvare beslutningen om å konsentrere Luftforsvarets virksomhet i Nord-Norge til Evenes, skriver Børresen.

– Sjef Luft vet meget godt at det ikke finnes noe fullgodt forsvar mot moderne avstandsleverte presisjonsvåpen. Det betyr at det for det første er viktig å spre virksomheten på flere steder, for å komplisere fiendens planlegging. I motsetning til for Hæren og Sjøforsvaret, som kan operere i lengre tid uten tilgang til base, er Luftforsvarets flybaser en integrert og uatskillelig del av «den spisse ende». Tilgang til flere flybaser i krig er derfor en nødvendig forutsetning for et minimum av utholdenhet, skriver Børresen.

Han utdyper:

– For det andre: Hvert enkelt våpen kan bare bære med seg en begrenset sprengladning (om vi ikke snakker om atomvåpen). Det betyr at det på den enkelte flybase, som en forutsetning for et minimum av utholdenhet, må være plass både til flere rullebaner og til spredning av sheltere og andre vitale installasjoner slik at alt ikke kan tas ut i ett angrep. Konsentrasjon av kampflyvåpenet til to baser, hvor den ene, Evenes, bare har en rullebane og dessuten er så trang at alle forsøk på spredning er fåfengt, lar seg derfor ikke forsvare fra et militærfaglig synspunkt – og er nærmest en garanti for at vi i tilfelle krig ikke vil få stridseffekt av F-35 som står i noe som helst rimelig forhold til investeringen. Så selv argumentet om kosteffektivitet faller på sin egen urimelighet, i fra alle andre synsvinkler enn den sivile bedriftsøkonomiske, skriver Børresen.

– Jeg gremmes, avslutter han.