Finansminister Jan Tore Sanner (H). Foto: Skjermdump fra pressekonferansen

Skal bruke 10-20 milliarder i måneden på bedriftenes faste kostnader

Regjeringa vil bruke inntil 20 milliarder kroner på å dekke en del av de faste kostnadene til bedrifter som rammes av nedstengningen i næringslivet. Men det kommer ikke til å dekke alt.

– Nesten 300.000 mennesker har søkt dagpenger. Mange bedrifter er gått fra full drift til null drift nærmest over natta, innledet finansminister Jan Tore Sanner (H) på en pressekonferanse fredag morgen.

Kontantstøtte

Her presenterte regjeringa hovedprinsippene i den nye kontantstøtten som skal hjelpe bedriftene med faste kostnader. Detaljene kommer ikke før om ei uke. Og så skal pengene kunne være på konto hos bedriftene i løpet av tre uker fra nå.

Men bedriftene får ikke dekket alle faste kostnader. Regjeringa forventer at de selv også må bære noe av tapene. Finansministeren kunne ikke svare fredag på hvor mye som blir dekket, men bedrifter som er pålagt å stenge, vil få dekket høyere andel av kostnadene sine enn andre.

10 til 20 milliarder i måneden

Det handler om at staten skal dekke en andel av faste kostnader for bedrifter som opplever betydelig nedgang i inntekter om følge av tiltakene. Men de får ikke dekke alle kostnadene.

Regjeringa regner med å bruke mellom 10 og 20 milliarder kroner hver måned ordningen varer – i første gang to måneder. Men man er åpen for at ordningen kan forlenges.

– Det må være tidsavgrenset. Derfor sier vi i utgangspunktet to måneder. Men hvis ordningen må forlenges, er vi klare for å gjøre det. Vi må planlegge for ulike scenarier, sa Sanner.

Mange av elementene er lik den danske støtteordningen, der man har regnet med 13 milliarder kroner i måneden. Men finansministeren viste til at pengebruken vil avhenge både av hvor mange som søker midler, og av reglene man utformer. Derfor har han ikke mer detaljerte anslag for pengebruk i dag.

Finansministeren viste til at den danske pakken forutsetter minst 25.000 kroner i faste kostnader og har en begrensning på 60 millioner kroner per bedrift i den andre enden. Han hadde fredag ikke svar på hva slags tak det vil være i den norske pakken.

Ordningen skal ikke omfatte bare aksjeselskap, men også enkeltpersonforetak.

Prioritere rask løsning

Finansministeren slo fast at man er kommet til fase to av økonomiske tiltak, for dem som trenger kontanter og ikke kreditt. Her viste han til faste kostnader.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi har jobbet fram ordningen i tett samarbeid med næringslivsorganisasjonene og bankene, sa Sanner.

Regjeringa viser til at det er en avveining mellom detaljerte og treffsikre regler, og regler som gir ei rask løsning på den andre siden. Man har prioritert å få pengene fort ut.

– Skulle vi ha mange detaljer i dette og behandle hver enkelt søknad manuelt, ville vi fort komme ut i juni før ordningen kom på plass, poengterte finansministeren.

Sju hovedprinsipper

Avgrensninger og regelverk er ikke på plass, men ordningen baseres på sju prinsipper:

• Den skal være effektiv og virke raskt. Man vil benytter opplysninger og systemer som allerede er etablert. Bedriftene skal søke støtte gjennom en felles digital plattform og får pengene rett på konto.

• Behandlingen av søknadene skal skje raskt og først og fremst automatisert.

• Ordningen skal være målrettet.

• Støtten kan gis til bedrifter med vesentlig omsetningsfall.

• Ordningen blir midlertidig og skal gjelde for to måneder, men kan forlenges.

• Ordningen skal favne bredt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

• Ordningen retter seg bredt mot bedrifter med stort omsetningsfall og ikke mot enkeltbransjer.

• Ordningen skal være enkel å benytte og administrere.

• Den skal være i samsvar med reglene for statsstøtte, og støttebruken må kunne kontrolleres.

Detaljer om ei uke

Detaljene kommer først fredag om ei uke, men målet er at ordningen skal være operativ så snart som mulig. Finansministeren roste LO, NHO og finansnæringa for gode forslag og innsikt. De skal også være med på utformingen av reglene den nærmeste uka.

Sanner understreket at de er helt avgjørende for at dette skal bli en vellykket ordning.

– Dette handler om at vi skal ha en jobb å gå til når hverdagen er tilbake, tilføyde han.

– Vi har ikke hatt en tilsvarende ordning tidligere i dette landet, sa næringsminister Iselin Nybø (V). Hun trakk fram frisørene som eksempler, i forbindelse med at de ble pålagt å stenge ned. I tillegg viste hun til varehandelsbransjen.

Ordningen skal være bred og kommer i tillegg til låne- og kredittordninger, og pakken for luftfarten.

Alle må bære kostnader

– Men staten skal ikke dekke alt. Hele verdikjeden må bære kostnadene, tilføyde næringsministeren og viste til gårdeiere som har satt ned husleien. Regjeringa vil ikke pålegge huseiere å sette ned leia, men forventer at de stiller opp.

– Det sier en hel del om landet vårt at alle parter har jobbet så godt sammen for å bidra til dette, kommenterte Nybø.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Bedrifter som har mistet alt, har fortsatt kostnader – husleie, forsikringer og annet. Det må kontanter inn, understreket administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid.

– Ingen sunne bedrifter skal gå overende, og ingen livsverk gå tapt som følge av dette, framholdt Almlid videre.

Han la også vekt på at de ønsker et opplegg som blir bredt forankret i Stortinget.

Treffe bredt

Administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen, viste til at mange kommer til å etterlyse når ordningen kommer:

– Det kommer så fort som overhodet mulig. Vi skal være med og bidra. Det er viktig at ordningen treffer bredt, både for dem som er stengt ned og dem som har omsetningsfall. De som er helt stengt ned, bør ha den høyeste kompensasjonen, kanskje hundre prosent, mener Virke-direktøren.

Penger på konto om tre uker

Finans Norge skal sørge for de tekniske løsningene.

Administrerende direktør i Finans Norge, Idar Kreutzer, viste til at man ikke bare skal unngå konkurser, men også sende signaler om at det er trygt for bedrifter å samhandle med hverandre.

– Vi har ambisjon om at pengene skal være på konto i løpet av tre uker, sa Kreutzer – og la til at han har et håp om at det allerede kan fungere på mellom to og tre uker.

Det blir en digital portal med søknadsskjema, der man også henter informasjon fra offentlige databaser og med utgangspunkt i det vil etablere en automatisert betalingsordre til bedriften. Det skal være kontroll-elementer.

Ikke sugerør i fellesskapet

– Dette er den verste krisen vi har hatt, og det vil bli verre. Vi har bevegelige mål. Det vi har etterspurt er en kompensasjonsordning for bedrifter som har måttet stenge ned eller har fått betydelig omsetningssvikt. Men vi har også ønsket bistand til å dekke faste utgifter for å sikre at vi fortsatt har et næringsliv og arbeidsplasser på andre siden av denne krisen, sa LO-leder, Hans-Christian Gabrielsen på pressekonferansen.

– Trepartssamarbeidet og den norske modellen viser tydelig effekt. Mange yrkesgrupper er rammet – for eksempel manuellterapeuter og trafikkskolelærere. Ordningen vil forhåpentligvis hjelpe dem også på en skikkelig måte. Men vi skal ikke ha ordninger som gir den useriøse delen av næringslivet et sugerør ned i fellesgodene, tilføyde han.

– Vi kan ikke bare plassere en kasse penger på gata og håpe at de useriøse ikke forsyner seg, la Gabrielsen til.

Hjelpende hand

Til stede på pressekonferansen var også landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad (KrF).

– Dette er også bra for arbeidstagerne som er usikre på om de har en jobb etter krisen. Levedyktige bedrifter som sliter under koronakrisa skal få hjelp. Det er kostbart, men det er enda dyrere å la være, for da ville sunne og levedyktige bedrifter gå over ende og mange ville miste arbeidsplassen. Nå viser vi at trepartssamarbeidet i Norge fungerer, ikke bare i gode dager, men i vonde dager, sa hun.

– Alt er ikke perfekt, men vi jobber natt og dag for løsninger som kan være ei hjelpende hand til bedrifter, arbeidstagere og andre. Vi må hjelpe hverandre på veien tilbake til hverdagen, sa Bollestad.