Delekultur: Skredobservatør Steinar Karlsen (f.v.) påtroppende skredobservatør Barbro Riber og Espen Nordahl fra Snøskredvarslingen i Norge oppfordrer turfolk til å dele sine observasjoner, for å gjøre varslingene enda bedre. Foto: Inger Merete Elven

Skredkveld trakk 340 til storstua

SORTLAND: Interessen for mandagens skredkveld var så stor, at Vesterålen turlag måtte leie Møysalen for å få plass til alle.

– Det er veldig bra at så mange har skjønt at dette er viktig. Og uavhengig av Trollfjordulykka, er temaet veldig aktuelt – både i lys av klimaendringene, og at stadig flere går på toppturer om vinteren, sier Ragna Renna i styret i turlaget.

Alle kan bidra

Espen Nordahl fra Snøskredvarslingen i Norge, med tilhold i Svolvær, var hyret inn som foredragsholder. Det var også Steinar Karlsen, som er skredobservatør i regionen. Budskapet handlet om hvordan vi alle kan bidra til å gjøre turene i fjellet tryggere.

– Det forebyggende er det viktige. Det å hindre at turgåere løser ut og blir tatt av skred. Og vi oppfordrer til å ta i bruk de verktøyene som finnes, og også bidra selv. Det er en nasjonal dugnad dette – slik at vi kan gjøre det tryggere for alle, sier Nordahl.

– Vi ønsker at folk tar del i den kunnskapen som finnes, sier Karlsen.

Nordahl informerte om varsom.no og hvordan snøskredvarslene, som han er med på å lage, kan brukes.

– Vedvarende svake lag i snøen, som for eksempel dannes når det er lite snø og sterk kulde, bør dere legge dere på minnet. Slike vedvarende svake lag går ofte igjen i skredulykker. Å ha oversikt over terrenget rundt seg er viktig, sa han.

Ny observatør i regionen

Steinar Karlsen følger med på vær- og snøforhold, tar snøprøver og sender inn et par observasjoner til NVE hver uke. I tillegg ønsker han at turgåere deler sine snøobservasjoner gjennom appen regobs, som vil bidra til å gjøre varslingene enda mer presise.

– Ferske sprekker som skyter fart foran skituppen, og lyden av drønn i snøen når man går, er klare faretegn, sa Karlsen, som samtidig presenterte sin avløser som observatør i Vesterålen- og Lofoten-regionen: Barbro Riber fra Sortland.

– Bruk henne, og gi henne innspill på faretegn ute i terrenget, oppfordret Karlsen.

Lærdom av ulykka

3. november i fjor havnet styret i Vesterålen turlag midt oppi et skred-drama, på tur ned fra Trollfjordhytta. Styreleder Trond Løkke ble tatt av skredet, som fant sted dagen etter et kraftig snøfall kombinert med sterk vind.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
– Jeg er klar over at jeg var nærmere døden enn man noen gang skal være

– Vi hadde noen faretegn. Det hadde vært snøfall og vind fra nordvest, og vi hadde hørt drønn. Derfor hadde vi konkludert med at vi måtte ta en annen rute ned enn den vi gikk opp, fortalte Løkke til de frammøtte i Møysalen mandag kveld.

Han går et stykke foran de andre for å rekognosere. De ser ikke at han blir tatt, for de har ennå ikke kommet fram til skaret der skredet kom. De vet ikke hvor de skal begynne å grave.

Krav om utstyr

– Vi hadde ikke med oss skredutstyr. Vi skulle bare opp til hytta, og rett ned. Og vi skulle ta trygge veivalg og unngå skred. Det viste seg at den vurderinga var feil, sa Løkke.

Ulykka har allerede fått noen konsekvenser for turlaget. På sist helgs tur til Snytindhytta var det krav om full skredpakke på hele følget, selv om turen ikke går i spesielt krevende terreng.

Les også
Plutselig kom skredet, på et uvant sted: – Det var som å stå i vann

– Det vil helt sikkert komme krav om skredutstyr på flere turer, og det vil få konsekvenser for hvordan vi kommuniserer ut våre turer. Folk må fortsatt gjøre sine egne vurderinger, men vi i turlaget bør si noe om hvilke utfordringer de bør være obs på, og vi kan anbefale utstyr og løypevalg, sa Løkke.

Fjellsportgruppa i turlaget har bestemt at skredutstyr er obligatorisk på alle deres vinterturer framover. – Og det blir stilt krav til at man vet hvordan utstyret brukes, opplyste leder for fjellsportgruppa, Hugo Svendsen.

Terrengfelle

Espen Nordahl var på befaring til skredstedet i Trollfjorden fem dager etter at Løkke ble tatt.

– Skredet var ikke så stort, men likevel ble han begravd under 2,5 meter snø. Det skyldes at dette var ei terrengfelle. De fleste skred i Norge skyldes slike terrengfeller, der snøen demmes opp, sa Nordahl.

Les også
– Som et mirakel i Trollfjordfjellene

Både han og Løkke pekte på at det er utfordrende og litt uoversiktlig terreng opp til Trollfjordhytta, med mange koter – og det krever nøye vurdering – og god sikt, om man skal ferdes trygt.

– Det er ikke blitt farligere nå enn tidligere, men det dreier seg om hvordan vi håndterer den risikoen som har vært der hele tida, konkluderte Løkke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

8. og 9. februar arrangerer turlaget skredkurs i Sortlandmarka. Begge er fulltegnet, med ei fyldig venteliste.

Interessert: Birgitte Jensen (f.v.), Margrethe Lundgård, Jannicke Selnes, Olav Novstad og Karsten Lundgård møtte opp for å få økt kunnskap om å ferdes i vinterfjellet. – Vi har jo skredutsatt terreng rundt oss overalt, vi som bor i Vesterålen. Nå oppdager vi også at det går skred på steder hvor det aldri før har gått skred, sier Karsten Lundgård. Foto: Inger Merete Elven