Gjenstand for spørsmål: Andøya/Evenes-saken er fortsatt brennhet. Foto: Forsvaret

Stortinget har pepret regjeringa med Andøya-spørsmål – her er svarene

ANDØY: Regjeringa har fått mange skriftlige spørsmål om Andøya og Evenes fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet i forbindelse med den nye langtidsplanen for Forsvaret. Det er fremdeles høyst uklart hvor stor militær aktivitet det skal være på Andøya i framtida, hva det vil koste, og hvor mye av flystasjonen som blir frigitt i tråd med vedtaket fra 2016. Når langtrekkende luftvern på Evenes blir anskaffet, er også i det blå.

Stortinget har sendt Forsvarsdepartementet over 130 spørsmål i forbindelse med behandlingen av den nye langtidsplan for forsvarssektoren, kalt «Vilje til beredskap – evne til forsvar».

Flere av spørsmålene dreier seg om den omstridte nedleggelsen av Andøya flystajson, og oppbygginga av ny MPA-base på Evenes.

Etterbruk

Arbeiderpartiet har blant annet stilt spørsmål om etterbruk av Andøya flystasjon.

I langtidsplanen som ble vedtatt i 2016 utgjorde som kjent Arbeiderpartiet flertallet sammen med de daværende regjeringspartiene – Høyre og Frp.

Vedtaket innebærer at Andøya flystasjon skal avvikles som operativ base i 2023, og avhendes fullstendig i 2025. Det ble forutsatt at det 12.000 mål store næringsarealet innafor gjerdet skulle frigis for å skape ny aktivitet.

Regjeringa foreslår i den nye langtidsplanen å beholde Andøya flystasjon i beredskap, ved å sørge for vedlikehold av «kritisk infrastruktur». Uten å utdype dette nærmere. Kilder i Forsvaret har overfor Bladet Vesterålen antydet at dette dreier seg om hele området som i dag utgjør Andøya flystasjon.

Arbeiderpartiet har stilt følgende spørsmål om saken:

– På Andøya og i Bodø, hva konkret innebærer «strengt nødvendig vedlikehold av kritisk infrastruktur»?

Her er svaret fra regjeringa:

– Regjeringen har i forslag til ny langtidsplan foreslått å prioritere noen midler til strengt nødvendig vedlikehold av kritisk infrastruktur, etter at basene er lagt ned, for bedre å kunne understøtte og motta allierte forsterkningsstyrker. Prioriteringen av hvilken infrastruktur som skal vedlikeholdes må gjøres av Forsvaret i dialog med Forsvarsbygg. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for etterbruk av fasiliteter på Andøya flystasjon. Ny langtidsplan endrer ikke på dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Luftvern

Arbeiderpartiet har også stilt spørsmål om langtrekkende luftvern – argumentet som angivelig skal ha felt Andøya flystasjon i forbindelse med behandlinga av gjeldende langtidsplan i 2016. Langtrekkende luftvern er ikke en gang inne i den nye langtidsplanen til regjeringa. Det betyr i beste fall anskaffelse en gang etter 2028, og i praksis minst 10 år fram i tid.

Arbeiderpartiets spørsmål om luftvern lyder som følger:

– Forsvarssjefen har uttrykt bekymring for manglende forslag knyttet til luftvern og i særdeleshet langtrekkende luftvern. Foreligger det planer om utredning av behov for luftvern og når er det planlagt å fatte vedtak om luftvern?

Her er svaret fra regjeringa:

– Regjeringen vil fortsette arbeidet for å øke evnen til beskyttelse mot langtrekkende presisjonsvåpen, og det vil i kommende planperiode vurderes hvordan en balanse mellom aktive og passive tiltak ytterligere kan øke evnen til beskyttelse mot missiltrusselen. Behovet for langtrekkende luftvern skal ses i sammenheng med behovet for en kapasitet mot kortrekkende ballistiske missiler. Som del av denne vurderingen planlegges det på lengre sikt å innføre langtrekkende luftvernsystemer som vil øke evnen til å beskytte kritisk infrastruktur, strategiske kapasiteter og potensielt også befolkningssentra mot den økte missiltrusselen.

– Regjeringens har i arbeidet med langtidsplanen vurdert lavere lags forsvarssystemer mot moderne kryssermissiler og kortrekkende ballistiske missiler. Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende trusselen for Norge. Regjeringen vil prioritere en oppgradering av luftvernsystemet NASAMS og videreutvikle dette med blant annet moderne sensorer. I tillegg innføres det en komplementær kapasitet, et nytt missil, med kortere rekkevidde. Dette vil tilsammen styrke evnen til beskyttelse vesentlig og er en nødvendig prioritering foran den planlagte innføringen av langtrekkende luftvern.

– Behovet for et langtrekkende luftvern med kapasitet mot kortrekkende ballistiske missiler vil utredes videre og er planlagt anskaffet etter 2028.

Flere Frp-spørsmål

Frp har stilt flere spørsmål om nedleggelsen av Andøya flystasjon og oppbygginga av ny MPA-base på Evenes.

Frp har blant annet stilt spørsmål om kostnadsutviklingen på Evenes er under kontroll.

Svaret fra regjeringa:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Utviklingen av Evenes som base for de nye maritime patruljeflyene og fremskutt kampflyberedskap med F-35 har vært grundig utredet. Først i forbindelse med behandlingen av basevalget for maritime patruljefly; jf. Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015– 2016). Deretter i en konseptvalgutredning som har blitt eksternt kvalitetssikret. De ulike utbyggingstiltakene på Evenes følger i stor grad kostnadsbildet fra konseptvalgutredningen.

– Utbyggingen av Evenes flystasjon var i 2017 kostnadsberegnet med en styringsramme på om lag 4,2 mrd. 2017-kroner. Omregnet i 2020-kroner er dette 4,44 mrd. kroner. Utbyggingens samlede kostnadsramme, som inkluderer en usikkerhetsavsetning for uforutsette forhold i gjennomføringen, var 4,77 mrd. 2017-kroner som omregnet til 2020-kroner er 5,08 mrd.

– Ved Stortingets behandling av Innst. 346 S (2018–2019) til Prop. 60 S (2018–2019) godkjente Stortinget etablering av fasiliteter for de maritime patruljeflyene på Evenes med en kostnadsramme, som inkluderer en usikkerhetsavsetning for uforutsette forhold i gjennomføringen, på 1 842 mill. 2020-kroner. Prosjektets styringsramme (forventet sluttkostnad) var satt til 1 607 mill. 2020-kroner. Styringsrammen for utbyggingen av Evenes ble med dette økt fra 4,44 til 4,58 mrd. 2020-kroner.

– Jf. regjeringens forslag i Prop. 78 S (2019–2020) Investeringar i Forsvaret, må bygg og anlegg til de nye maritime patruljeflyene flyttes ift. plasseringen som lå til grunn for Stortingets godkjenning av prosjektet. Flyttingen innebærer at kostnadene øker med 393 mill. kroner, og styringsrammen økes fra 1 607 mill. kroner til 2,0 mrd. 2020-kroner. Ny kostnadsramme, inkludert en usikkerhetsavsetning, for prosjektet er foreslått satt til 2,4 mrd. 2020-kroner.

– Over 80 prosent av byggetiltakene på Evenes er per april 2020 detaljprosjektert og godkjent for gjennomføring. Forventet samlet sluttkostnad for utbyggingen er nå beregnet til 4,98 mrd. 2020-kroner, og er fortsatt innenfor den beregnede kostnadsrammen på 5,08 mrd. kroner fra konseptvalgutredningen i 2018. Departementet har så langt, bortsett fra det omtalte prosjektet for bygg og anlegg til maritime patruljefly, ikke indikasjoner på at kostnadene i de øvrige prosjektene vil øke.

– Vurderes delt løsning?

Frp har også spurt om det vil bli gjennomført en revidering av Evenes opp mot Andøya med henblikk på totaløkonomi, operative flater og nye behov – eventuelt en todelt løsning.

Her er svaret fra regjeringa:

– Stortinget vedtok i 2012, i forbindelse med behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) jf. Prop. 73 S (2011–2012), etablering av en fremskutt operasjonsbase for kampfly i Nord-Norge på Evenes flystasjon. I behandlingen av langtidsplanen i 2016 vedtok Stortinget, i forbindelse med behandlingen av Innst. 62 S (2016–2017) jf. Prop. 151 S (2015–2016), å anskaffe nye maritime patruljefly, som skal lokaliseres på Evenes sammen med de fremskutte kampflyene og at Andøya flystasjon legges ned.

– Grunnlaget for regjeringens anbefalingen om samlingen av de maritime overvåkingsflyene og den framskutte operasjonsbasen for kampfly på Evenes var tuftet på en helhetlig, fagmilitær vurdering av både operative og økonomiske forhold. Evenes ble vurdert å gi Forsvaret samlet sett best operativ evne til lavest kostnad.

– Utviklingen av Evenes som base for de nye maritime patruljeflyene og fremskutt kampflyberedskap har vært grundig utredet, først i en konseptvalgutredning som har blitt eksternt kvalitetssikret i to trinn, men også i forbindelse med de spesifikke prosjektplanene for de ulike utviklingstiltakene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det har hverken i utredningsarbeidet eller i gjennomføringen av planlagte tiltak fremkommet forhold som tilsier at forutsetningene som lå til grunn for Stortingets vedtak er endret. Regjeringen følger planen som er lagt for å følge opp Stortingets vedtak.

Forankring

Frp har også spurt regjeringa om beslutningen om å flytte overvåkningsflyene fra Andøya til Evenes er forankret i Forsvarets organisasjon, og om hvilke deler i Forsvaret som i så tilfelle har gitt uttrykk for støtte.

Svaret fra regjeringa:

– Det har gjennom flere langtidsperioder vært tatt beslutninger for å konsolidere basestrukturen i Forsvaret. I det fagmilitære rådet (FMR) 2015 anbefalte forsvarssjefen at framskutt operasjonsbase for kampfly og basen for maritime overvåkningsfly samles på Evenes flystasjon.

Protestene

Frp har i tillegg spurt forsvarsministeren om han har registrert de mange protestene mot Evenes-løsningen, og om han mener at disse protestene er basert på feil grunnlag.

Svaret:

– Det er naturlig at lokaliseringsspørsmål og utviklingen av nye baser skaper diskusjon. Grunnlaget for regjeringens anbefaling om samling av de maritime overvåkingsflyene og den framskutte operasjonsbasen for kampfly på Evenes var tuftet på en helhetlig, fagmilitær vurdering av både operative og økonomiske forhold. Evenes ble vurdert å gi Forsvaret best operativ evne til lavest kostnad.

– Utviklingen av Evenes som base for de nye maritime patruljeflyene og fremskutt kampflyberedskap har vært grundig utredet, først i en konseptvalgutredning som har blitt eksternt kvalitetssikret i to trinn, men også i forbindelse med de spesifikke prosjektplanene for de ulike utviklingstiltakene.

– Det har hverken i utredningsarbeidet eller i gjennomføringen av planlagte tiltak fremkommet forhold som tilsier at forutsetningene som lå til grunn for Stortingets vedtak er endret. Regjeringen følger planen som er lagt for å følge opp Stortingets vedtak.

Senterpartiets spørsmål

Senterpartiet har i likhet med Arbeiderpartiet spurt om Andøyas tiltenkte beredskapsrolle.

Dette svarer regjeringa:

– Regjeringen har i forslag til ny langtidsplan, Prop. 62S (2019-2020) foreslått å prioritere noen midler til strengt nødvendig vedlikehold av kritisk infrastruktur på Andøya etter at basen er lagt ned for bedre å kunne understøtte og motta allierte luftstyrker. Prioriteringen av hvilken infrastruktur som skal vedlikeholdes må gjøres av Forsvaret i dialog med Forsvarsbygg. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for etterbruk av fasiliteter på Andøya flystasjon, ny langtidsplan endrer ikke på dette.

– I beredskapssammenheng vil Forsvaret trekke på samfunnets samlede ressurser innenfor rammen av totalforsvaret. Dette innebærer også planer for bruk av lufthavner som Forsvaret ikke bruker til daglig. Dette har vært en del av norsk forsvarsplanlegging i mange tiår.

Senterpartiet har fulgt opp med følgende spørsmål:

– Da inneværende langtidsplan ble vedtatt skulle arealene i Bodø og på Andøya frigis til lokal næringsutvikling. Hvor mye av arealene i henholdsvis Bodø og Andøya vil bli frigitt?

Svaret fra regjeringa:

– I revidert nasjonalbudsjett 2019 fremgår det at Regjeringen legger opp til at Andøya og Bodø vil ha beredskapsroller i Forsvarets fremtidige evne til å motta allierte forsterkningsstyrker. Dette skal søkes kombinert med offentlig virksomhet, flyplassdrift og annen kommersiell næringsvirksomhet på en hensiktsmessig måte. Forsvarets behov for infrastruktur for alliert mottak skal ikke hindre byutviklingen i Bodø, men søkes ivaretatt ved dialog mellom alle berørte aktører. Når det gjelder Bodø, er planleggingen knyttet til ny by, ny flyplass-prosjektet godt i gang, og Forsvarsdepartementet har vært tydelig på at Forsvarets behov ikke skal stå i veien for byutviklingen i Bodø. I tillegg er det etablert en helhetlig eiendomsstrategi for Forsvarets områder som avvikles på Andøya flystasjon. Dette arbeidet ble gjort i tett dialog med Andøy kommune.

Senterpartiet har så stilt spørsmål om hva som er definert som «kritisk infrastruktur» på Andøya, og hva den årlige kostnaden ved å holde flybasen klar til en hver tid er.

Svaret fra regjeringa:

– Vedtaket om å legge ned Andøya ligger fast. Regjeringen har i forslag til ny langtidsplan, Prop. 62S (2019-2020) foreslått å prioritere noen midler til strengt nødvendig vedlikehold av kritisk infrastruktur på Andøya etter at basen er lagt ned for bedre å kunne understøtte og motta allierte forsterkningsstyrker. Prioriteringen av hvilken infrastruktur som skal vedlikeholdes gjøres av Forsvaret i dialog med Forsvarsbygg.

– Ved Stortingets behandling av Prop. 151 S (2015-2016) ble det lagt til grunn at Andøya flyplass opprettholdes også etter 2020, med en rullebanelengde som gjør det mulig for Andøya Test Center å basere sin drift på at store fly fortsatt kan lande på Andøya.

– Det er hensiktsmessig at flyplassdriften på Andøya overføres Avinor på egnet tidspunkt etter dialog med Samferdselsdepartementet og Avinor. I beredskapssammenheng vil Forsvaret trekke på samfunnets samlede ressurser innenfor rammen av totalforsvaret. Dette innebærer også planer for bruk av lufthavner som Forsvaret ikke bruker til daglig. Dette har vært en del av norsk forsvarsplanlegging i mange tiår.

Alliert mottak

Senterpartiet har også spurt om hvorfor Stortinget ennå ikke har fått framlagt en plan for alliert mottak.

Svaret fra regjeringa:

– Forsvaret ferdigstilte i 2019 et oppdatert konsept for mottak av allierte forsterkningsstyrker til Norge. Stortinget ble konsultert i saken i juni 2019, og ble informert om konsept for alliert mottak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019, jf. Prop. 114 S (2018-2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Konseptet beskriver hvordan allierte styrker skal mottas og understøttes fra norsk side, og gir et fleksibelt rammeverk som identifiserer mulige mottaksområder i ulike deler av Norge. Regjeringen har besluttet at hovedinnretningen av konseptet skal legges til grunn i det videre arbeidet med å styrke Norges evne til mottak av allierte forsterkninger.

– Videre er alliert mottak en sentral del av vårt nasjonale planverk for forsvaret av Norge, som igjen er godt synkronisert med NATOs forsterkningsplanverk. Disse planverkene var grunnlag for en omfattende revisjon og oppdatering i perioden 2017-2018. Dette er Stortinget orientert om ved flere anledninger i løpet av de siste årene.

I forlengelsen av det har Senterpartiet stilt spørsmål knyttet til om Andøya flystasjon vil bli lagt ned, og om arealene og infrastrukturen blir avhendet til sivil næringsvirksomhet i tråd med vedtaket fra 2016.

Svaret fra regjeringa:

– Andøya som militær flystasjon legges ned når 333 skvadronen flytter til Evenes. Regjeringen har i forslag til ny langtidsplan foreslått å prioritere noen midler til strengt nødvendig vedlikehold av kritisk infrastruktur på Andøya etter at basen er lagt ned for bedre å kunne understøtte og motta allierte forsterkningsstyrker. Prioriteringen av hvilken infrastruktur som skal vedlikeholdes gjøres av Forsvaret i dialog med Forsvarsbygg. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for etterbruk av fasiliteter på Andøya flystasjon. Ny langtidsplan endrer ikke på dette.

Andfjord-planene

Senterpartiet har også stilt spørsmål knyttet til at Forsvarsbygg har stilt seg negativ til Andfjord Salmons planer om utvidelse.

I en uttalelse til Norconsult datert 20. april – til varsel om planstart og forslag til planprogram for Andfjord Salmons oppdrettsplaner på Fiskenes – frarådet Forsvarsbygg etablering av oppdrettsanlegget. Dette ble begrunnet med at Forsvaret vil ha stor aktivitet i områdene inntil planområdet som kan defineres som høyrisikoaktivitet, og at aktiviteten i stor grad forventes å bli opprettholdt i alle scenarioer i forhold til framtidig bruk.

Dette svarte regjeringa om dette:

– Regjeringen er opptatt av å legge til rette for ny næringsvirksomhet på Andøya. Samtidig som Andøya skal kunne benyttes som base for mottak av allierte, samarbeider og tilrettelegger Forsvaret og Forsvarsbygg for sivil etterbruk av flystasjonen og søker å legge til rette for konstruktive løsninger sammen med næringslivet og lokale myndigheter. I saken om et mulig oppdrettsanlegg på Fiskenes er Forsvarsbygg forutsatt å svare på utkast til planprogram og reguleringsforslag etter plan- og bygningsloven med det utgangspunkt å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser. Det er vanlig praksis for denne type saker. For denne konkrete saken betyr det å sørge for at aktuell infrastruktur, operative arealer m.m. på Andøya flystasjon benyttes som forutsatt, eksempelvis for å understøtte 333 skvadronens aktivitet inntil flytting og mottak og understøttelse av allierte. Det er Forsvarsbyggs ambisjon å bidra til å avverge fremtidige arealbrukskonflikter overfor sivile aktører, og samtidig legge til rette for en best mulig dialog med planmyndigheter og tiltakshavere. Forsvarsbygg har nå tilskrevet tiltakshaver på nytt og presisert at det så vidt tidlig i planprosessen ikke vil være riktig å konkludere fra Forsvarsbyggs side mht. eventuelle merknader eller innsigelser. De skriver videre at det er viktig at de i dialog med tiltakshaver får identifisert utfordringer og mulige løsninger så tidlig som mulig.

Regjeringa skriver også at «høyrisikoaktivitet» knytter seg til aktivitet relatert til missiltester og droner.

Senterpartiet stilte dette oppfølgingsspørsmålet:

– Vil slike begrensinger i næringsaktivitet bare gjelde i området Fiskenes, eller vil en også fraråde etableringer utenfor hele området flybasen disponerer?

Svaret fra regjeringa:

– For militære anlegg og ved flyplasser vil det generelt være viktig å vurdere den tilgrensende arealbruken opp imot eksempelvis sikkerhet og støy. Den flysikkerhetsmessige siden vil på Andøya også måtte vurderes av de sivile luftfartsmyndighetene. Hva som kan etableres utenfor områder som disponeres av Forsvaret, eller i områder der Forsvaret har arealbruksinteresser, vil vurderes fra sak til sak. Slike vurderinger gjøres i tråd med de prosessene som følger av Plan- og bygningsloven.

– Tatt ut?

Det siste spørsmålet Senterpartiet har stilt:

– Er det tatt ut noe delprosjekt, stort eller lite, fra utbygging av flybasen på Evenes for å holde kostnadsramma? Vil i så fall det være behov for å beordre disse prosjektene senere?

Svaret fra regjeringa:

– Utbyggingen av Evenes flystasjon er i tråd med den ambisjonen som ble lagt gjennom Prop. 151 S (2015-2016) i 2016 og konseptvalgutredningen (KVU) for Evenes flystasjon fra 2018. Enkeltprosjektene blir gjennomført i samsvar med denne ambisjonen.