Nesten 110 personer kom til Melbu samfunnshus tirsdag kveld for å høre argumenter imot – og for – smarte strømmålere.
Nesten 110 personer kom til Melbu samfunnshus tirsdag kveld for å høre argumenter imot – og for – smarte strømmålere.

Tusen ganger høyere faregrense

HADSEL: – Norden har satt grensa for farlig stråling tusen ganger høyere enn mange andre land, sier Einar Flydal. Tirsdag kveld innledet han på et folkemøte på Melbu om helsevirkninger av de nye strømmålerne.

Hoved-trekkplasteret var Einar Flydal, som har blogget lenge og mye om helsespørsmål rundt de nye strømmålerne som skal inn i alle husstander fra seinest 2019. Han er sterk motstander av utskiftningen og mener de medfører helsefarlig stråling. Arrangørene av folkemøtet hadde på forhånd gjort det klart at de er skeptiske til de såkalte smartmålerne.

De rundt 110 deltagerne på folkemøtet fikk mengder av informasjon – først halvannen time fra Einar Flydal, og så drøye fem minutter med kommunikasjonsrådgiver Arne Søiland fra NVE og en tilsvarende bolk med Tone Mette Sjømoen fra Statens strålevern. Det er NVE som har bestemt at alle husstander skal ha slike målere, og Statens strålevern som går god for at strålinga fra målerne er ufarlig.

– Ikke nøytral forskning

Flydal startet med å vise til at forskning ikke er nøytral.

– Forskning som er finansiert av bransjen finner i mindre grad negative helsevirkninger, framholdt Flydal.

Han pekte på at metode, spørsmål som stilles og metodevalg har betydning for resultater av forskningen.

Einar Flydal har brukt mye tid på å sette seg inn i helsespørsmål knyttet til elektromagnetiske felt, blant annet i tilknytning til AMS-målere.
Einar Flydal har brukt mye tid på å sette seg inn i helsespørsmål knyttet til elektromagnetiske felt, blant annet i tilknytning til AMS-målere.

– Det er viktig å være skeptisk. Det er viktig også å se hvem som betaler, og etter «fake news», la han til og henviste til en artikkel hos Statens strålevern om ny mobilteknologi som ga mindre stråling.

– Realiteten var at den skadelige strålingen økte, men det kom ikke fram. Målemetoden fanget ikke opp skademekanismen. Man brukte feil måleverktøy og kom til feil konklusjon, hevdet Flydal.

Anne Frank

Han streifet innom problematikken rundt personvern og beskrev tanken bak smartmålere, «smartnett» og «smarthus» som å legge et internett «på toppen» av strømsystemet.

– Det er et system hvor alle anlegg og apparater kan observeres og styres billig fra over alt, og strøm kan sendes alle veier. Med utstyr og programvare kan man da få automatisk måleravlesning, styre forsyningskjeder, drive hjemmeautomasjon og eiendomsforvaltning. Da har man åpnet en ny tjenesteverden, sa han.

Han hevdet at myndighetene i Toronto i Canada er i ferd med å danne seg oversikt over hvilke hus det bor folk i, blant annet med tanke på eiendomsskatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Noen har sagt at Anne Frank og familien aldri ville kunnet overleve så lenge om de hadde hatt smartmåler, for da ville man kunnet se at det var noen i huset i arbeidstida, sa Einar Flydal og viste til at mange selskap er i ferd med å posisjonere seg for å generere inntekter av den nye teknologien.

Maskenett

Ifølge Flydal kobler målerne i husstandene seg selv sammen i et «maskenett» der de kan kommunisere gjennom hverandre.

– Sendestyrken fra målerne er dynamisk og tilpasses etter hvor nær de andre målerne er. Én av dem vil sende til en konsentrator der eier har et fordelerskap, som så sender til nettselskapet, forklarte han.

Han opplyste at Aidon-målerne, som Trollfjord Nett bruker, sender forbruksdata 24 ganger i døgnet, og at det tar rundt fire hundredels sekunder hver gang.

– Men i tillegg sender de kommunikasjonssignaler oftere enn hvert sekund. Man kan si at den sender kontinuerlig, la han til.

Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet har satt krav til målernes bærefrekvens, sendestyrke og tidsbruk. Blant annet får de bare bruke 2,5 prosent av døgnet til å sende.

– De klarer å sende hele tida og likevel bare sende 2,5 prosent av døgnet. Sikrer det mot helseskader? Det er tilpasset til grenseverdiene fra Statens strålvern, som sier at strålinga er kortvarig og svak, og ikke helsefarlig, kommenterte foredragsholderen.

Diffuse problemer

Han viste til strålevernets definisjon av svak stråling: Det er at den ikke er ioniserende, ikke skaper varme, og er under grenseverdiene.

– Strålingen fra en mikrobølgeovn er ikke svak. Det diskuteres om strålingen fra mobiltelefoner er svak, sa han.

– Mange blir syke likevel, hevdet Flydal. Han viste til blant annet søvnproblemer, utmattelse, leggsmerter, forstyrret hjerterytme og hodepine.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Lista er mye lengre. Her står det så mye rart at jeg har tenkt at det er så mye diffuse symptomer at de kan skyldes alt mulig. Det er lett å tenke seg, sier han.

Han fortalte at han har samlet på historier fra folk som har fått installert smartmålere og har fått helseproblemer, men understreket at de ikke er vitenskapelige resultater.

– Flere el-følsomme

– Olje- og energidepartementet tror plagene gjelder få mennesker og skyldes angst eller helt andre ting. Men stadig flere regner seg som el-overfølsomme, sa han. Samtidig medga han at det er vanskelig å trekke grenselinja mot el-følsomhet, og at det er vanskelig å definere.

– Om vi anslår at det gjelder fem prosent av befolkningen, er vi for eksempel langt over antall rullestolbrukere, la han til.

Han viste til undersøkelser av hvor vanlig det er å føle seg uvel nær kringkastingsstasjoner.

– Det er godt dokumentert. Det er konstatert med mange ulike begrep – som «radio man’s disease» i Forsvaret, mikrobølgesyndrom, strålesyke og radiobølgesyke, sa Flydal.

Sydommer

Ifølge Flydal advarer fagfolk mot nevrologiske virkninger.

– Strålingen stimulerer signalhyppigheten i nerveceller. Den store økningen i autisme, der én av 50 nå får en diagnose i autismespekteret, har en sammenheng med eksponering for elektromagnetisk stråling, sa Flydal som viste til forskeren Martin L. Pall ved Washington State University i USA, som har forsket på elektromagnetiske felt og forekomst av ulike inflammasjoner.

– Hvis man først tar på disse brillene, kan vi avlese virkningene rundt oss. Vi ser høye nivåer av diffuse lidelser og plager, som ME, hevdet han. Han knyttet også strålingen til kreft, Parkinson, ADHD, tinnitus og andre lidelser.

Trådløse nettverk

Han presenterte ei liste over forskningsartikler som finner helseskader knyttet til trådløse nettverk, eller wifi.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Typiske tema er reproduksjon, celledød i hjernen, demens, epilepsi, DNA-skader, kreft og stressproteiner, sa foredragsholderen.

Dessuten refererte han til flere appeller fra forskermiljøer til FN om å bedgrense eksponering fra ikke-ionsierende elektromagnetiske felt, blant annet fra trådløse nettverk og mobiltelefoner.

– Forskernes hovedforklaringer er at det skjer celleskader fordi celler slås i stykker av stråling. En annen forklaring er inflammasjoner som er selv-vedlikeholdende, fordi elektromagnetiske felt åpner celleveggenes kalsiumkanaler, så det produseres for mye oksydanter, sa Flydal.

Videre tok han opp el-overfølsomhet, som han beskrev som en energitaps-lidelse, på grunn av skader i cellenes mitrokondier.

– En annen måte å forstå det på, er energifeltskader. Det gjør man innenfor blant annet akupunktur og østlig medisin. Skolemedisinen oppdager ikke noe galt, bemerket han.

Smartmålerne

Flydal sa at disse helseeffektene også gjelder smartmålere og viste til at han er kjenner langt over 60 forskningsrapporter som påviser helseeffekter av smartmålere.

Men strålingen fra målerne er altså under grenseverdiene Statens strålevern har satt.

– Grunnlaget for grenseverdiene bygger på at energien først er farlig når den kan varme opp vev eller utløse nervesignaler ved induksjon. Grenseverdiene er satt med god margin i forhold til dette, understreket han.

Tusen ganger høyere grense

Grensa i Norden er ti millioner mikrowatt. Det er ifølge Flydal 1.000 ganger høyere enn for eksempel Europarådets anbefaling, og enn grenseverdiene i en rekke andre land, som Italia, Litauen, Kina, Belgia, Østerrike, Polen og Russland.

– Men det kan oppstå skader langt under grensa for ionisering eller induksjon, mener han.

Ifølge Flydal ble grensa mellom svak og sterk stråling satt på 1950-tallet etter en maktkamp mellom forskere, næring og forsvar, først og fremst i USA.

– Til slutt ble man enige om å sette grensa mellom ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Man sa at bølgene som var for svake til å skape varme per definisjon var ufarlige. Det ble etablert en egen organisasjon for ikke-ioniserende stråling, Icnirp. De brukte varmeskade som utgangspunkt og sa at hvis det ble funnet andre skader, må stater og arbeidsgivere ta hensyn til dem, oppsummerte han.

– Abdisert

Han ramset opp en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner som vurderer kunnskap på området.

– De konkluderer alltid på samme måte: «Det er ikke sikkert påvist ny risiko, og mer forskning trengs». Det er som tatt ut av boka til dem som for eksempel forsvarte tobakksindustrien eller bruk av asbest, hevdet Einar Flydal.

– Vi har sett gjenskinn av dette i Norge i Kvikksaka og radarsaka i Forsvaret, som viste åpenbare opphopninger av stråleskader. Norske myndigheter har etter min vurdering abdisert og kopierer anbefalingene fra andre organer. Det gjelder også Statens strålevern. Man har ikke noe stort miljø for selv å vurdere, sa han.

Og så knyttet han det til smartmålerne og viste til personlige historier han har fått fra brukere med AMS-målere.

– Jeg har funnet at smartmålerne kanskje ikke er det verste, men dråpen som får begeret til å flyte over, oppsummerte han.

«Bokseslag»

Han beskrev den elektromagnetiske strålingen fra målerne slik at den avsetter energibølger når de treffer på motstand, og varierer både bølgefrekvens og bølgehøyde.

– Det er mikrobølger som kommer i brå puls som digitale signaler. Det er som bokse-slag som kommer brått. Og bølgene har høye sprang i enkelte kraftige signaler, mens de fleste er lave.

Han viste til at et hjem ikke bare utsettes for smartmålerne, men mobiltelefon, nødnett, egen og naboers wifi og andre signaler samtidig.

– Bare wifien kan være 43 ganger over strålingen Europarådet anbefaler, bemerket han.

– Søk fritak!

Flydal betegnet funn som mer dramatiske enn både bransjen og politikerne har vært oppmerksom på.

– Søk fritak fra smartmålerne, konkluderte foredragsholderen og la til at man også bør prøve å redusere annen stråling.

Han oppfordrer nettselskapene til å levere kablede løsninger, informere om helserisiko generelt som fritaksgrunn.

– Og man kan kreve aktivt samtykke før kommunikasjonskortet monteres inn i målerne. De kan gjennomføre universell utforming ved manuell avlesning i ofenlige rom, og oppdatere med programvare som «sover» og «lytter» på kallesignal. Eller man kan gå tilbake til analog måling, la han til.

– Nødvendig modernisering

NVEs kommunikasjonsrådgiver Arne Søiland, som er sivilingeniør med radioteknologi som fag, pekte på at NVEs krav er at alle skal ha ny strømmåler innen 2019.

– Smarte målere er en helt nødvendig modernisering av strømnettet. Hvis du mister strømmen, veit ikke nettselskapet det i dag. Smartmåleren vil kunne fortelle selskapet om livsfarlig jordfeil, strømutfall eller annet. Når vi veit hvor viktig strømmen er, må jo det være en god ting, sa Søiland.

Han viste til at mer effektiv drift av strømnettet kan bety lavere nettleie på sikt.

– Du slipper dessuten å lese av måleren og får riktigere avregning, la han til.

Med forbruksrapport hver time vil man betale det strømmen koster når man faktisk bruker den.

«Grundig»

Søiland slo fast at vedtaket om nye strømmålere kom i 2011 etter mange høringer og konsultasjoner.

– NVE har satt minimumskrav, mens nettselskapene velger teknisk løsning. Men målerne må tilfredsstille lover og regler, blant annet krav til stråling, påpekte kommunikasjonsrådgiveren.

Han viste til at svært få har ønsket fritak.

NVE-rådgiveren pekte på at energibransjen er i endring, blant annet på grunn av klimautfordringer.

– Med smarte målere øker man fleksibiliteten i nettet så man kan øke bruken av sol- og vindkraft, som ikke lar seg regulere på samme måte som vannkraften vi er vant til. Vindkraften som nå bygges ut, gjør at vi kan selge strøm til land som får mye energi fra kull i dag, la han til.

– Sett dere inn i dette, var hans råd.

Svak stråling

Tone Mette Sjømoen fra Statens strålevern beskrev strålingen fra de nye strømmålerne som så svak at det ikke er helsefarlig å ha heime. Hun er biofysiker av fag.

– Da spiller det ingen rolle hvor mange ganger i døgnet strømmåleren sender, fordi strålinga uansett er svak, la hun til.

Hun bekreftet at grenseverdiene for stråling er basert på oppvarming av vev og inneholder en sikkerhetsmargin.

– Det er ulike grenseverdier for ulike frekvenser, fordi de trenger ulikt inn i kroppen. Men det er ikke bare forsket på oppvarmingseffekt, slo hun fast.

Hun beskrev at cellestudier, dyrestudier og befolkningsstudier til sammen ligger til grunn for å dokumentere for eksempel kreftrisiko.

– Når Flydal hevder at én studie med funn er nok til å si at man har en skadelig effekt, er det ikke nok med for eksempel én cellestudie. Det må mer til for dokumentere det, sa hun.

Kvalitet i forskninga

Hun slo fast at det kreves kvalitet i den vitenskapelige metoden. Det innebærer blant annet at andre forskere må kunne få samme resultater, at arbeidet må være objektivt, og at andre fagfeller må ha vurdert arbeidet kritisk. Statens strålevern anerkjenner ikke kvaliteten på forskningen Flydal bruker.

– Dette blir påstand mot påstand når det hevdes at vi ikke tar hensyn til ny forskning. Vi påstår tilbake at mye av forskningen Flydal viser til, ikke tar hensyn til vitenskapelige kvalitetskrav. Det finnes ikke dokumenterte sammenhenger mellom eksponering fra sendere og ulike plager, hevdet hun.

Opplevelse og risiko

– Gjennomganger fra vitenskapelige komiteer viser at eksponering fra mobil- og radiosendere ikke er farlig for helsa så lenge nivåene er under anbefalte grenser, tilføyde Sjømoen.

– Vi ser ofte at folks opplevelse av risiko ikke står i forhold til den reelle risikoen, la hun til og framholdt at Strålevernet vurderer for eksempel radonstråling som mer alvorlig enn elektromagnetiske felt.

– Nylige målinger viser at utendørsnivået er under tre promille av grenseverdiene. Toppen i pulsene på en av de nye strømmålerne tilsvarer en halv prosent av grenseverdien på 1,3 meters avstand, sa Sjøvoll fra Staten strålevern.