Legevakt: Illustrasjonsbilde. Foto: Arkiv

Varsler mulig legestreik torsdag – sier ikke hvor

Kommunelegene og Kommunenes Sentralforbund har frist til torsdag på å mekle seg ferdig. Går det ikke, kan det bli streik blant kommunelegene – men de varsler ikke hvilke kommuner som i så fall rammes.

Legene blir pålagt for høyt arbeidspress med dagens legevaktordning, med opp til 100 timer legevakt per uke i de verste tilfellene. Det er påstanden fra Legeforeningen, som gjør seg klar til streik.

Forhandlingen mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og Legeforeningen ble brutt 16. september. Onsdag denne uka satte partene seg ned med mekler, og de har til torsdag på å bli enige. Hvis ikke har Legeforeningen varslet mulig streik blant kommunelegene fra torsdag.

Der flere andre streikende foreninger kommer med lister over hvor de streikende eventuelt befinner seg, har Legeforeningen valgt å ikke si hvor streiken begynner. Det vil si at vi ikke vet om kommuneleger her i området blir tatt ut i første omgang.

– Vi gjør det vi kan for å finne en løsning. Streik er et mulig utfall, men det er ingen fast regel eller kotyme på å varsle hvem som streiker. Vi har valgt å ikke gå ut med det, siden vi fortsatt er i mekling, sier Knut Braaten onsdag formiddag. Han er kommunikasjonssjef i Legeforeningen.

– På toppen av full jobb

Legeforening-president Marit Hermansen sier i en pressemelding at foreningen er ute etter en levelig arbeidstid for de som er en del av fastlegeordningen og legevakten.

– Helsedirektoratets undersøkelse viste at leger i mindre kommuner i snitt jobbet 37,7 timer legevakt per uke, enten i form av tilstedevakt, hjemmevakt eller bakvakt. En fjerdedel av legene hadde mer enn 52,8 timer legevakt i uken. 1 av 10 jobbet hele 100 timer legevakt eller mer per uke. Variasjonen er stor og situasjonen er aller mest alvorlig i distriktskommunene, skriver Legeforeningen.

– Jobben på legevakt kommer på toppen av full jobb som fastlege. Det er viktigere enn noen gang å sørge for at legevaktlegene ikke jobber uforsvarlig mye. Selv om KS erkjenner at arbeidsbelastningen er blitt uholdbar, er de dessverre ikke interessert i å diskutere løsninger, sier Hermansen.

– Legeforeningens krav i forhandlingene inneholder fortsatt unntak fra arbeidsmiljøloven, men gir legen rett til å si nei til mer enn sju timers legevakt i uken, tilsvarende 28 timer i beredskapsvakt. Disse timene er altså utover normal arbeidsuke som fastlege. Forslaget gir full lokal avtalefrihet og gode muligheter for kommunene til å finne bærekraftige løsninger i samråd med legene. Forslaget ble avvist av KS, skriver foreningen.

– Løs annerledes

Kommunenes sentralforbund mener konsekvensene blir for store om legene får det som de vil, ifølge NRK.

– Hele systemet bygger på at fastleger skal gå legevakt. Da er det ikke mulig å overlate til den enkelte lege å velge når han eller hun skal jobbe. Kommunene er ansvarlig for døgnkontinuerlig legetjeneste til alle innbyggere, så dette kravet kan ikke KS gå med på, skriver KS-forhandlingsleder Tor Arne Gangstø til NRK.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– I praksis ville legenes krav bety at innbyggerne i enkelte kommuner risikerer å stå uten legevakt når de trenger akutt hjelp. Vi vil ha løsninger, men ikke kortsiktige løsninger som setter innbyggernes liv og helse i fare, sier Gangstø.

KS er også bekymret for legenes arbeidshverdag ifølge Gangstø, men mener det blir feil å prøve å løse det med en tariffavtale.

– Vi mener at hele systemet må endres. Vi vil ha en langsiktig, nasjonal løsning for legevakt, som gjør det attraktivt for unge leger å satse på allmennlegetjenesten i fremtiden, sier Gangstø til statskanalen.