I formannskapsmøte 27. november ble det etter spørsmål fra Høyre lagt fram en oversikt over andel av myrlandskap under fjellfoten på Langøya fra Kleiva til Ramnflauget. Oversikten viste at store deler, 20 prosent, av arealet er karakterisert som myr. Det utgjør en mye større andel, mer enn 50 prosent, av tilgjengelig areal som ikke allerede er bearbeidet og tatt i bruk enten som bebygd, som infrastruktur eller som dyrka mark. Altså er størstedel av tilgjengelige arealer til nye tiltak i dette området myr. Det ligger i den overordna samfunnsplan og andre planer at kommunen og overordna myndighet ønsker videre utbygging i allerede sentrums- eller nære sentrumsområder.

Myr inneholder enorme lager av klimagasser som er danna etter siste istid. Dette lagret vil i stor grad bli frigjort til atmosfæren gjennom ødeleggelse av myr ved utgraving eller grøfting. Myr har også en rekke andre egenskaper som naturtype både i forhold til naturmangfold (dyr og planter) og som vannreservoar og regulering av vanntilstanden og avrenning. Her er hensikt å se nærmere på myr som klimagasslager.

Samfunnet har kolossale utfordringene for å kunne redusere utslipp av klimagasser. Det gjelder også i vårt område.

I den sammenheng er det etter Rødts mening avgjørende å få mer kunnskap om hvordan Sortland kommune som samfunnsplanlegger og reguleringsmyndighet skal handtere de lokale utfordringer. Et skritt på veien er å skaffe en bedre oversikt over tilstanden for de myrområdene som nå er lagt fram og som er i de mest pressa områdene.

Rødt kan vanskelig se for seg at det som er karakterisert som myr i det nevnte området på Langøya, vil bli uberørt i framtida. Det er også sannsynlig at flere av myrområdene allerede har reduserte myregenskaper på grunn av grøfting i tilstøtende områder og/eller etablert infrastruktur. Det fins også flere typer myr som i utgangspunktet kan ha ulik lagringskapasitet for klimagasser.

Etter Rødts mening er det derfor nødvendig å skaffe mer kunnskap om tilstanden til myrene og deretter eventuelt kunne innrette eventuell utbygging der utslippene og skaden blir minst.

Spørsmål:

1. Vil ordfører ta initiativ til at Sortland kommune får gjennomført en vurdering av hvilke myrtyper er det innafor nevnte område (Kleiva – Ramnflauget)? Er det myrområder innafor samme område som er redusert som klimagasslager gjennom allerede gjennomført menneskelig påvirkning?

I forslag til reguleringsplan for næringsområdet N01 i Vestmarka som nå ligger til høring, har flertallet i formannskapet lagt følgende til grunn:

«Området er avsatt til næringsformål i overordnet plan vedtatt av Sortland kommunestyre. Gjeldende plan skal ikke gis tilbakevirkende kraft i forhold til klimagassutslipp ved omdisponering av myr»

2. Når det vises til «gjeldende plan» er det den overordna arealplanen som legges til grunn eller er det andre planer det vises til?

3. Dersom nevnte gjeldende overordna plan også omfatter andre myrområder som kommunestyret har vedtatt avsatt til utbygging, vil samme retningslinjer om ikke «tilbakevirkende kraft» gjelde for disse myrarealer – også arealet i Lamarka som utredes som tomt for idretts- og skoleanlegg?