Varmerekord og reindød
Varmerekord og reindød Foto: Arkivbilde

Bladet vesterålen mener | Sommer, død rein og kommunevalg

Sommeren har så langt gitt ny norsk varmerekord, deilige soldager i Vesterålen og en hetebølge på kontinentet med temperaturer hinsides det vi forbinder med herlig sommervær. På Svalbard sliter naturen med virkningene av høye temperaturer mange måneder tidligere. Et rekordartet antall svalbardrein har ikke overlevd vinteren, rapporterer NRK. Forskere har telt over 200 kadaver etter dyr som har sultet hjel. Tallet er det høyeste på alle de 40 årene Norsk Polarinstitutt har fulgt med den spesielle bestanden av svalbardrein. Uvanlig regn i desember førte til at beitemarkene ble forseglet av et lag hard is. Følgen ble en sulttragedie på tundraen. Svalbardreinen er en nøkkelart i den spesielle og sårbare naturen, med beiting og gjødsling. Om den blir så fåtallig at den ikke klarer å vedlikeholde landskapet på samme måte, vil det føre til svært synlige endringer.

Forskerne knytter det uvanlige været til klimaendringer. Og de finner veien til det vi ellers ser på som noen av våre mest uberørte naturområder.

Til tross for rapportene om hetebølger i Europa, er nemlig Arktis ett av områdene som merkes aller sterkest av at kloden varmes opp, ifølge dobbelt så kraftig som resten av verden. Og Svalbard er som kanarifuglen i gruva: Isfjorden lever ikke lenger opp til navnet om somrene. Breene krymper. Ras og skred har ført til at hus må flyttes. Permafrosten tiner. Dyrene må endre atferd – isbjørn kan ikke lenger vandre på isen, men må ut på lange svømmeturer. Selen mangler is der den kan finne huler til ungene.

Været kan variere kraftig. Det veit vi som bor her nord og kan oppleve en junimåned der temperaturen til tider kjemper med å holde seg over de blå tallene. Likevel forteller de store fakta oss også her at ting ikke er som før. Blant dem som har analysert årsakene, er enigheten overveldende om at menneskeheten selv bærer ansvaret.

Det er verre å ta konsekvensene av ansvaret. De fleste av oss har ikke lagt om måten å leve på vesentlig, verken privat eller på samfunnsnivå. Slik fortsetter utslippene av klimagasser, og ifølge forskningen fortsetter vi også på veien mot ei framtid vi knapt har oversikt over, med fiskebestander som flytter seg, havnivå som stiger, ekstremvær, og fare for at nye deler av kloden blir ubeboelige.

Distrikts-Norge havner ofte mellom stolene når klima-pekefingeren kommer fram. Også her ønsker vi å få kloden i riktig bane. Men samtidig gjør avstander og befolkningsstruktur oss ekstra avhengige av privatbil og flyruter. Omlegging krever samarbeid til på et høyere nivå, og staten må ta sin del av jobben med å legge til rette for at vi kan leve klimavennlig.

Kommunevalget i høst handler om skolestruktur, omsorg for eldre, og eiendomsskatt. Men også ladestasjoner for elbiler, kollektivtransport og annen tilrettelegging for at lokalsamfunnene våre skal begrense utslippene av klimagasser, er også en del av lokalpolitikken i 2019. Utfordringene er så store at en liten eller mellomstor kommune ytterst mot havet i Vesterålen ikke kan løse dem aleine. Men vi er en del av løsningen.