Sortland videregående skole avdeling Kleiva.
Sortland videregående skole avdeling Kleiva.

Fylkesrådet foreslår omfattende vgs-kutt i Vesterålen, ved samtlige skoler

BODØ: Fylkesrådets innstilling til fremtidig videregåendestruktur medfører store endringer for skolene i Vesterålen, med kutt i tilbud på samtlige skoler.

Nordland fylkeskommune må ta ned driftskostnadene, og det er derfor foreslått å legge ned flere utdanningstilbud ved de videregående skolene. I Vesterålen betyr det kutt ved regionens samtlige videregående skoler. Saka var oppe til behandling i fylkesrådet torsdag, og de har nå lagt fram sin instilling til fylkestinget, som skal ta den endelige avgjørelsen i desember.

Ved Andøy vgs foreslår fylkesrådet å legge ned vg1 teknikk og industriell produksjon fra skoleåret 2020-2021.

Kutter landbruk fra Kleiva

Ved Sortland vgs har det vært usikkerhet rundt både naturbrukslinja ved avdeling Kleiva, idrettsfag ved avdeling Sortland, og for restaurant og matfag vg1 ved avdeling Øksnes, samt vg2 fiske og fangst ved samme avdeling. Fylkesrådet innstiller på å beholde vg2 fiske og fangst, men legger ned vg1 restaurant og matfag.

Ved avdelinga på Kleiva er den mest dramatiske forandringa at fylkesrådet foreslår å legge ned vg2 landbruk og gartnernæring fra 2021-2022, samt vg3 landbruk fra 2022-2023. Fylkesrådet innstiller også på å opprettholde vg1 naturbruk og vg2 akvakultur, samt at det igangsettes et arbeid for å se på lokalisering av disse tilbudene.

Ved avdelinga på Sortland opprettholdes tilbudet som idag, noe som betyr at idrettsfag er på trygg grunn inntil videre.

Kutter i Hadsel

Ved Hadsel vgs er det også foreslått omfattende kutt i tilbudet. Både vg1 design og håndverk (fra 2020-2021), vg2 frisør (fra 2021-2022), vg1 restaurant og matfag (fra 2020-2021) og vg2 kokk og servitør (fra 2020-2021).

486 millioner kroner mindre fra staten, gir kraftige innsparingskrav.

Må gjøre store endringer

– Vi vil i større grad se på regionene som helhet når vi når tar bort noen tilbud ved de ulike skolene. Et nedtrekk på 486 millioner kroner betyr endringer. Den tida da vi kunne tillate oss å ha de fleste fagene på alle skolene er forbi. De tøffe valgene må gjøres, det kommer vi ikke utenom, forklarer fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) i ei pressemelding.

En nedgang i antall 16-åringer gir utslag på to måter. I måten de statlige overføringene beregnes, er antall 16-åringer en viktig nøkkel.

– Det betyr at nedgangen i 16-åringer er én av faktorene som gir oss nærmere en halv milliard mindre å rutte med. Men i tillegg betyr det at vi må tilpasse utdanningene. Ingen er tjent med halve skoleklasser, forklarer fylkesrådsleder Norvoll.

Mest mulig utdanning

Norvoll påpeker at det i stramme økonomiske tider er helt avgjørende å ha fulle klasser, og å tilby utdanninger som etterspørres av arbeids- og næringslivet i regionen. Fylkesrådet vil også gå i dialog med de videregående skolene og arbeids- og næringslivet for å finne mulige løsninger for utdanning i distriktene.

– Vi skal gi mest mulig utdanning innenfor de rammene vi har. Det betyr at vi tar ned på de dyreste tilbudene, sørger for at de finnes i hver region, men ikke nødvendigvis på hver skole. Vi skal ha tett dialog med skolene og arbeids- og næringslivet også i distrikts-Nordland i prosessen videre, underbygger Norvoll.

Samler grønne fag

Fylkesrådet foreslår å samle de grønne fagene, altså landbruksutdanningene, til Mosjøen videregående skole, studiested Marka.

– Vi legger ikke ned studiested Kleiva ved Sortland videregående skole, men vi spisser, og legger landbruk til Mosjøen videregående skole, og satser på de blå fagene ved Sortland videregående skole, forklarer Norvoll.

Flere fag skal sentraliseres i de enkelte regionene. Av studieforberedende program er idrettsfag en dyr måte å gi studiekompetanse til høyere utdanning.

– Igjen er det nedtrekket som Regjeringen har bestemt, som pålegger oss disse grepene. Vi må levere et budsjett i balanse. Ved å tilpasse tilbudsstrukturen oppnår vi fullere klasser, regionsvis samkjøring av tilbud, og vi kutter kostnader slik at vi kan levere mest mulig utdanning for de midlene vi har, påpeker Norvoll.

Fylkesrådsleder Norvoll går nå i tillegg i gang med å se på hvordan man kan samkjøre de administrative ressursene på skolene regionvis.

– Den økonomiske situasjonen gjør at vi må snu alle steiner for å kunne spare inn kostnader. Da er det naturlig å se på de områdene der vi gjør oppgaver parallelt og dobbelt. Det betyr at vi skal se på hvor vi kan koordinere administrasjonene på skolene, med mål om også å kunne spare noe på administrasjon i utdanningssektoren. De pengene vi bruker på utdanning, skal i størst mulig grad gå til elevene, avslutter fylkesrådsleder Tomas Norvoll.