Stortingsmeldinga har utgangspunkt i en rapport fra et regjeringsoppnevnt utvalg med professor Ragnar Tveterås i spissen, som for nesten et år siden la fram sine forslag om hvordan man kan få bedre lønnsomhet i sjømatindustrien.

Den rapporten inneholdt dramatiske forslag, som å prioritere markedsadgang for sjømat foran landbruksinteresser, å gi fiskeindustrien adgang til å eie fiskekvoter, å oppheve dagens begrensninger i kvotetak per fartøy, fjerne trålernes leverings- og aktivitetsplikt, å opprette en såkalt «nøytral markedsplass» for førstehåndssalg av villfisk, å gi mulighet for jevn vekst i havbruket, utjevne sesongene gjennom fleksible kvoteordninger, og vurdere ressursrentebeskatning.

Dempet dramatikken


I august i år varslet fiskeriministeren at hun ville legge flere av de mest dramatiske forslagene døde:

Blant annet vil hun ikke fjerne Deltagerlovens krav om at man må være aktiv fisker for å eie fiskebåter. Fiskesalgslagene skal dessuten få beholde eneretten til å omsette fisk fra båter til kjøpere, og de skal fortsatt være eid av fiskere.

Sier opp ansatte


Gunnar Jarl Klo hos Gunnar Klo AS på Myre står midt i en prosess med oppsigelse av langtidsansatte på filétanlegget. Han veit allerede at bedriften ikke får det virkemiddelet han mener ville vært det aller viktigste:

– Vi jobber med å si opp 25 mennesker på filetanlegget, som vi kunne hatt jobb til. Der kunne vært unngått mange tårer hvis vi hadde hatt råstoff om høsten, forteller han til Bladet Vesterålen.

Han forklarer at det ikke finnes fisk året rundt til å opprettholde produksjonen som før. Det skyldes blant annet endringer i fiskeflåten over tid.

Tre kan eie, én kan ikke


– Her i Myre havn er det tre aktører utenom oss. Alle de har lov og rett til å eie fiskefartøy. Det har ikke vi, forklarer han.

Nøkkelen er Deltagerloven. Mens de andre bedriftene er eid av aktive fiskere, er ikke Gunnar Klo AS fiskar-eid. Da får den heller ikke eie fiskebåter. Den har også fått avslag på en søknad om dispensasjon fra lovkravet om å være aktiv fisker.

Like vilkår


– Du får lov til å produsere og selge, men du har ikke friheten til å påvirke tilgangen på råstoff. Det handler om like konkurransevilkår. Men de som sitter med makta i dag, er de som sitter med kvotene, og de finner du på sjøen. Det er ikke mange kjøpere igjen som ikke kan betegnes som fiskere, sier fiskeindustri-veteranen til Bladet Vesterålen.

Men han mener likevel ikke at det er være eller ikke være for bedriften som sådan.

– Man må bare innrette seg og treffe tiltak. Vi har drevet filétproduksjon siden 1958. Men det påløper så mange kostnader ved å ha et filétanlegg framfor konvensjonell produksjon at du klarer ikke å få lønnsomhet uten råstoff på høsten. De siste årene er det laksen som har betalt. Men vi skal fortsatt kjøre filét i vinterhalvåret når det er råstoff, understreker Gunnar Jarl Klo.

Det viktigste


Deltagerlovens krav til aktivitet er det viktigste tiltaket han ser som kunne gjort det mer lønnsomt å drive filétproduksjon. De andre tiltakene Tveterås-utvalget foreslo, ser han mindre nytte av.

– Jeg kan ikke se hva slags måte vi kan få dette til på uten å kunne påvirke råstofftilgangen. Vi har lagret torsk i merd i mange år, men det er for dyrt, og det blir ikke volum nok av det. Jeg skjønner ikke hva slags vei vi skal ta uten å kunne påvirke råstofftilgangen gjennom å eie fiskefartøy.