Bakgrunnen er at Sortland kommune og Sortland Gård, med flere, i formannskapsmøte 20. mai 2021 fikk tillatelse til oppstart av planprosess for bygging av boliger i Rundheia/Lamarkbakken.

13. 10.21 blei det avholdt folkemøte i regi av Norconsult og tiltakshaverne for å få innspill om saken. En av de oppmøtte spurte: Er det bestemt at det skal omreguleres? Norconsults representant svarte: «Nei, ingenting er bestemt. Dette er bare undersøkelser for se om noe kan gjøres».

På dette møtet var motstanden mot planen massiv, og i løpet av året som har gått har den bare økt, for så å kulminere i et innbyggerforslag for å bevare nærmarka. 29.9.22 blei innbyggerforslaget behandla i formannskapet. Mange av formannskapets medlemmer viste stor forståelse for og støtta forslaget. Da tok kommunalteknisk sjef politikerrollen og argumenterte slik: «Nå har noen investert så mye penger i denne saken, dere kan ikke stoppe den nå! Dere må være forutsigbare».

Begrunnelsen er altså at «noen», her kommunen og private næringslivsaktører, ikke skal tape penger. Sortland kommune har avsatt kr.500.000 til dette arbeidet. Kommunens politikere har derimot ikke forplikta seg til å fatte vedtak om omregulering, men bare om at planarbeid skal igangsettes.

Her kan altså politikere bestemme seg for å ikke igangsette boligbygging, uansett tidspunkt. Kommunens administrasjon har ingen rett til å innta politikerrollen. Etter denne kommentaren blei resultatet at innbyggerforslaget kun legges ved som merknad til framtidig høring av saken. Argumentet til kommunalteknisk sjef er et merkelig argument sett i samfunnsperspektiv: Noen vil tape penger på at planen stoppes. Men hva vil ikke Sortland som samfunn tape på at området blir omregulert?

Området har uvurderlig verdi som rekreasjonsområde, for oppvekst og folkehelse. Det er dette som må være retningsgivende for politikeres arbeid. Hva er ellers hensikten med folkemøter, innspill, offentlige høringer og behandling i politiske organer?