Budskapet har vært viktig i alle år. Etter flere år med pandemi, har det fått enda en knagg å henge på.

Ifølge Norsk Koronamonitor fra Opinion, oppga fire av ti nordmenn i mars 2021 at de følte seg ensomme for tiden, som følge av pandemien. Det er alarmerende.

Samtidig må vi se dette i et større bilde. Flere undersøkelser tyder blant annet på en langsiktig økning av ensomhetens utbredelse blant norsk ungdom, også før pandemien. Og vi vet så altfor godt at ensomhet er noe mange føler på, i alle aldersgrupper.

Ifølge FHI vil én av fire oppfylle kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av et år. Alvorlige psykiske lidelser er forbundet med uførhet, fysiske sykdommer og redusert forventet levealder. Om lag 15 prosent vil få en angstlidelse i løpet av et år, viser FHIs tall.

Først og fremst er dette ille for dem som rammes, og deres nærmeste. Samtidig har det store konsekvenser i et større perspektiv. Om lag 15 prosent av alle menn, og 22 prosent av alle kvinner, var i kontakt med primærhelsetjenesten for psykiske symptomer og plager i 2020. Psykisk helse er i dag en av flere hovedårsaker til sykefravær.

De aller fleste mennesker føler på ensomhet, utenforskap og manglende tilhørighet i løpet av livet. Mange opplever også å få rollen som pårørende til psykisk syke. Den kan være krevende. Mange kvier seg for å snakke om det de står i – både overfor slekt, venner og kolleger. Det føles i enkelte tilfeller tryggere å bygge opp en usynlig mur.

I år er det 30-årsjubileum for verdensdagen for psykisk helse. Markeringa blir bare viktigere og viktigere. Målet er fremdeles at åpenhet vil gjøre det lettere for mennesker å dele tanker med andre, styrke den psykiske helsen og skape et varmere og mer inkluderende samfunn. Men det må ikke stoppe her.

Psykisk helse fortjener større politisk oppmerksomhet. Det trengs mer forskning, forpliktende prioriteringer og ikke minst bevilgninger. Det trengs gode tjenester, som er tilgjengelige. Det vil koste, men vi har ikke råd til å la være.

Politikerne ser det, og skjønner det, når de besøker behandlingsklinikker. Og når de møter folk som sliter med psykisk sykdom. Det som betyr noe, er at de tar engasjementet med seg tilbake til kommunestyret, fylkestinget eller Stortinget. Dit hvor de kan gjøre noe med det.