Bø får ulv i faunaen

– Gråfjellkullet er neppe ulv i fåreklær. Men vi får opplyst at med god alternativ mattilgang, skal ikke ulv føre til noe stort lammetap, sier ordfører Sture Pedersen i Bø. (Arkivfoto)

– Gråfjellkullet er neppe ulv i fåreklær. Men vi får opplyst at med god alternativ mattilgang, skal ikke ulv føre til noe stort lammetap, sier ordfører Sture Pedersen i Bø. (Arkivfoto)

BØ: Ordfører Sture Pedersen i Bø vil bosette ulv i Vesterålen: – Vi burde ha mulighet til å ta både ei og to ynglinger, sier Pedersen, og røper at det nye gråfjellkullet kan bli det første.

DEL

Bø-ordfører Sture Pedersen forutsetter både statlig finansiering av flytting av ulven og en kompensasjon for å åpne utmarka for ulv.

– Jeg har luftet idéen for en del bekjente, og har inntrykk av at folk er positive til tiltaket. Jeg tror ulven streifer vidt, og jeg ser for meg at hele Vesterålen har rom for ulv, sett i lys av at det er store områder uten sau på beite. Sortland har allerede satt av områder, definert som «inngrepsfrie». Å ha den ville ulven i dyrehage sørpå er ikke et godt alternativ.

Attraksjon

– Jeg tror dette blir en kjempeattraksjon for reiselivet, sier Bø-ordføreren, som har plassert idéen inn i arealplanen som nå er under utarbeidelse for Bø, slik det også ligger an til for Sortland.

– Ulv i marka er en vinn-vinn-situasjon, og slik kan vi avlaste det sentrale Østlandet, hvor det har vært kritisert at de må ta største belastninga med ulven.

– Eksperter mener at ulven vil velge revir etter hvor det er skjul og ro, og hvor det er mat å finne. Derfor skal det de første årene jevnlig plasseres mat på utplasserte stasjoner, som skal hindre sultne dyr i å legge på matsøk – åtsler og slakteavfall. Dette får vi selvfølgelig kompensert av staten, sier Pedersen.

Sky

– Vi får opplyst at ulven ikke innebærer reell fare for folk, fordi den er sky av natur og trekker unna folk. Vi må helt tilbake til 1700-tallet for å finne dokumentasjon på at noen er angrepet av ulv, sier Sture Pedersen.

– Tvert imot vil ulven gjøre godt for faunaen: Den vil fortrenge gaupe, og holde nede bestander som mange synes er blitt for store: oter, mink, røyskatt, villkatt, rev, havørn, elg, kanskje også sel. Det finnes utallige eksempler på at disse dyreslagene beskyldes for å ødelegge fiskebestander og være til plage for folk.

I samtale med direktoratet får vi opplyst at ulven hevder revir, og derfor ikke vil bli så mangetallig som noen for eksempel mener at den utskjelte elgen er blitt. Ulven vil regulere elgbestanden helt naturlig.

Ulv under nordlys

– Reiselivet i regionen, som allerede gjør det godt på å tilby naturopplevelser i rein natur – nordlys, skreifiske og fjellturer – vil ha et stort fortrinn i å friste turister fra utlandet med ulv i frihet, tror Sture Pedersen. Han viser til at den mest populære videoen på nettet de siste dagene nettopp var en jerv som tok en rein.

– Jeg har god tro på tiltaket. Vi har satt som betingelse at vi får en kompensasjon for å huse en så stor del av ulvestammen. En bra inntekt kan det bli, slik at vi unngår å øke eiendomsskatten. På grunn av skepsis til ulv sørpå er nemlig staten ute etter andre løsninger enn dyrehager, samt å skyte dyr. Jeg fikk god respons på idéen – for å si det forsiktig – både hos statsråd Vidar Helgessen og ulveforsker Petter Wasbakken.

Avtaler

– Vi er bedt om å finne grunneiere for etablering av en del åtestasjoner. Disse vil få god økonomisk kompensasjon, mot gjensidig anonymitet og taushetsplikt. Prosjektleder og fungerende viltforvalter Terje Bøe har en håndfull avtaler i boks, men har hast med å få noen flere. Det bør være noen som har egen eiendom i utmark, sier Sture Pedersen, som henviser interesserte til prosjektleder på telefon 95423377.

– Dit kan synspunkter og tips om egnede områder ringes inn.

Siste kjente avliving av ulv i distriktet var i Lødingen Vestbygd i 1938, ifølge turboka til Vesterålen Turlag.

Artikkeltags