I disse dager har mange vesterålinger fått en russ på døra med bønn om penger. De samler inn til aksjonen Krafttak mot Kreft i samarbeid med Den norske Kreftforening, som skal bruke årets midler på forskning på kreft med spredning.

På Hadsel videregående skole Stokmarknes har innsamlinga passert 100.000 kroner, og enda tror man på mer. På Sortland videregående skole er ikke ambisjonene mindre. Innsamlingsmetodene er kreative og strekker seg langt ut over bare å gå på dørene med innsamlingsbøsser og Vipps-nummer, selv om det er veldig effektivt: Her steiker man vafler, arrangerer karneval og flaskeinnsamling, hopper i havet, synger, bader i brus, deler ut iskrem og finner på andre sprell for å skape oppmerksomhet om saka og bidra sterkest mulig. Her har mange det artig mens de gjør en innsats for en god sak.

Litt prestisje er det dessuten for noen å konkurrere med naboskolen, men det viktigste er saka. Når man er 19 år og snart skal ut i verden, kunne man se for seg at tanken på livstruende sykdom er fjern, men russen i Vesterålen viser forbilledlig evne til å se ut over sin egen hverdag. Som reflekterte russ sier det, kreftsykdommen kommer før eller siden tett på for de fleste, enten direkte, eller gjennom familie og venner. Selv om tre av fire overlever i dag, er kreft årsak til stor smerte og lidelse, og om det oppstår spredning, er det for mange kreftdiagnoser ikke behandling. Om sykdommen ikke har dødelig utgang for de fleste, kan overlevere oppleve at også tida kan være tøff også etter at man blir erklært kreftfri. Behandling med cellegift og stråling er krevende for kroppen, noe tidligere aksjoner har satt søkelys på.

Russetida forbindes gjerne med festing og spetakkel. Her ser vi at ungdom som nærmer seg avgangseksamen prioriterer tid og krefter til innsats for andre, og selv sier at dette er kanskje det viktigste de gjør i russetida. Det er også verd å merke seg. Om man skulle sitte med gamle fordommer om russebråk, kan de gjerne legges til side. Det står stor respekt av.

Det er bare å bidra!