Nok en gang skal kommunene i Vesterålen forsøke å utvide samarbeidet for å gi felles tjenester til innbyggerne. Denne gangen heter prosjektet «Ilag». Nå legger de seks samarbeidskommunene sju millioner kroner i potten for å finne nye oppgaver de kan løse i lag, og så håper de at Statsforvalteren i Nordland kan stille det samme beløpet.

Blant de nye samarbeidsområdene som nevnes er felles advokat, psykolog og arbeid med rusproblematikk, og brann- og redningstjeneste.

Det er noen grunnleggende forskjeller på de ulike tjenestene. En kommuneadvokat kan sitte hvor som helst og gjøre jobben for ei rekke kommuner. Brannkorps må man ha nær sagt over alt for å kunne nå ut når det haster.

Når seks kommuner skal diskutere felles tjenester, kommer mange innvendinger fort opp. Ikke minst har mye strandet på hvor arbeidsplasser og kontorplasser skal legges. Ingen vil uten videre gi slipp på noe uten å være sikker på å få mye igjen. Det er en tung årsak til at tidligere ambisjoner om nye samarbeid over kommunegrenser i Vesterålen har strandet gang på gang gjennom over 20 år. Selvsagt skal man ikke glemme at man har fått til noe også, som et felles friluftsråd og felles barnevern. Likevel har det vært lite vilje til å bygge flere og sterkere felles tjenester. Bare for et års tid siden kunngjorde man fra Hadsel at man ville rette blikket mot naboen i Vågan etter at man har opplevd lite gehør for samarbeids-framstøt i Vesterålen.

De færreste kommunene i regionen har penger til å sysselsette en advokat i full stilling, og arbeid med rus og kriminalitetsforebygging er heller ikke noe en liten kommune uten videre kan få sving på. Samtidig sliter alle med å få tak i folk. Rekrutteringsspøkelset har skapt en ny erkjennelse i flere kommuner. Om man ikke klarer å få søkere til en stilling i hver kommune, klarer man kanskje å få søkere til noen færre stillinger som kan sitte i lag, jobbe i lag og ha et fagmiljø.

Det sitter også flere kommuner på store fond etter salg av kraftaksjer. Hvordan disse pengene blir brukt, vil også være avgjørende for i hvilken grad man ser for seg ei felles framtid. Nå er det tid for å se med nye øyne på hva man kan gjøre i lag.

Selv om viljen og evnen til samarbeid har vært vekslende, er det verd å prøve enda en gang. Det er vanskelig å ha høye forventninger, men det kan være avgjørende for regionen å kunne løfte i lag. Det har Vesterålen klart tidligere, og det bør være mulig nå også.