Én av fem norske kvinner oppgir å ha blitt voldtatt. Halvparten av respondentene som opplevde voldtekt oppga at det skjedde før fylte 18 år. Tallene kommer fram i en studie der Norsk Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har spurt 5.000 nordmenn om de har vært utsatt for vold, voldtekt og overgrep.

Tallene er økende, og mye større enn forskerne selv hadde trodd. Da de overleverte rapporten til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) denne uka, slo de fast at det ikke bare er ei lita og spesiell gruppe som blir utsatt for voldtekt. Det angår hele befolkningen.

Samtidig er vold mot kvinner også fortsatt et massivt likestillingsproblem. De fleste er kjent med varslersakene i Forsvaret og den kritikkverdige måten de er handtert på. Men dette foregår langt utenfor militærleirene.

En stor del av problemet er det som skjer etter et overgrep. Ni av ti voldtektsutsatte oppsøker ikke helsehjelp, til tross for at de er spesielt utsatt for psykiske helseplager, som posttraumatisk stress. Det ligger nær å tenke både på opplevelser av skam, tabu og belastning ved å fortelle, og på hvordan samfunnet prioriterer god helsehjelp. For bare et drøyt år siden forsøkte Nordlandssykehuset å hindre at overgrepsutsatte i Lofoten og Vesterålen skulle ha adgang til nærmeste overgrepsmottak. Det løste seg, men ikke uten en kamp som skulle vært helt unødvendig.

Altfor få stilles til ansvar. Fire av fem voldtekter blir ifølge forskerne aldri kjent for politiet, og en svært lav andel anmeldte saker kommer til retten. De fleste henlegges til tross for at politiet jevnt over bruker lang tid på etterforskning. Bare fire av hundre personer som sier seg utsatt for voldtekt eller overgrep, ser gjerningspersonen bli dømt.

Bladet Vesterålen satte i fjor søkelys på en serie voldtektsanmeldelser fra lengre tid tilbake, der det gikk mange år før de berørte kvinnene, som alle har alvorlige psykiske skader, kontaktet politiet. Ingen av anmeldelsene nådde rettssalen.

Behandlingen av voldtektssaker lokalt er lite å være bekjent av. I de fem årene fra 2017 til 2021 henla politiet 80 prosent av alle anmeldte voldtektssaker i Vesterålen. Til tross for at politiet har 130 dagers frist, altså drøye fire måneder, på å etterforske slike saker, brukte man til sammen 29 måneder på sakskomplekset Bladet Vesterålen omtalte i fjor.

Seksuelle krenkelser er så alvorlige og har så store følger for dem som blir utsatt for det, at samfunnet er nødt til å ta dem med et annet alvor enn det har gjort til nå. Skammen etter en voldtekt ligger egentlig hos et helt samfunn som ikke tar problemet med det alvoret det fortjener.

En ny samtykkelov er på trappene og vil være et viktig steg i rett retning for å sikre at mennesker ikke skal krenkes seksuelt. Det er ikke nok. Det kreves grunnleggende holdningsendringer både hos helsevesen, politi, påtalemyndigheter og rettsvesen, og hos brede lag av befolkningen for at dette store samfunnsproblemet skal ta slutt. Den jobben bør begynne nå.