Etter uker med utspill, debatter og løfter er kommunevalget avgjort, og hverdagen er snart i gang for nyvalgte representanter.

Nå gjelder det at det store engasjementet i valgkampen står seg de neste fire årene. Tunge avgjørelser skal tas, uventede saker vil dukke opp, og det skal stakes ut retning for lang tid framover. Da er det om å gjøre at vi får levende diskusjoner som får fram gode argumenter, belyser de svake argumentene og gir både politikere og folk flest solid kunnskap om beslutningsprosessene.

Det politiske landskapet har endret seg kraftig i mange kommuner etter Senterpartiets triumftog for fire år siden. Blant nyhetene etter valgnatta er Industri- og Næringspartiet, som kapret sine første mandater både i Hadsel og Sortland. I begge kommunene tok partiet omkring 4,5 prosent av stemmene, selv uten at de kan sies å ha spilt noen stor rolle i valgkampen. Det er bedre enn landsgjennomsnittet på 3 prosent, men også det er verd å merke seg at partiet har betydelig oppslutning på landsbasis. Nesten 80.000 nordmenn stemte på partiet i årets kommunevalg.

For en del var nok stemmen til INP en reaksjon på nedsnakking av norsk oljeindustri. For andre kan det ha vært den tydelige motstanden mot vindkraftverk, og for noen vil det ha vært kravet om endringer i Nav. Uansett har INP fått representasjon både i to vesterålskommuner og mange andre omkring i landet. Nå blir det interessant å se hva slags rolle de ferske politikerne vil spille, både i ordførervalg og i selve politikken framover.

Valgresultatet reddet også MDG som kjempet seg inn i siste øyeblikk før døra smekket igjen bak dem både i Hadsel og Sortland. Partiet beholdt også en representant i Andøy kommunestyre.

I sum har flere kommuner fått flere små parti, som også har ulikt syn på kompromissets kunst. I Hadsel har kabalen ti farger. Det gir større spredning på synspunkter og kanskje også større bredde i debattene, noe som kan være verdifullt. Samtidig er det lett å tenke seg at den økte bredden ikke vil gjøre det enklere å samle seg om viktige vedtak. For dem som skal ha politisk ledelse under slike forhold kan det bli viktig å arbeide godt med omforente vedtak som kan samle de folkevalgte i bredest mulige flertall. Kompromisser er ikke noe mål i seg selv, men når hver sak blir en kamp, kan det være lett å glemme at kommunestyret også har et felles mål i innbyggernes beste.

Det kan nok være at flere ordførere vil tenke tilbake på statsminister Per Bortens opplevelse av å bære sprikende staur i årene som kommer. De kan få det spennende.